Bloggfrslur mnaarins, september 2009

Hva skpunum eru smgervingar...?

smagervingar-250w.jpgOri smgervingar tti a vera nyri sem sma var ri 1966 vegna greinar um nja tkni sem var a slta barnssknum. Greinin var v gta blai De Rerum Natura sem nemendur Menntasklans Reykjavk gfu t og gera vonandi enn. Greinin um smgervinga fjallai um a sem dag kallast samrsir ea integrated circuit ensku. eim tma sagi maur einfaldlega sl-ensku integreraar rsir.

Hvers vegna ori "smgervingar" sta "integreraar rsir"? Hvernig var a hugsa?

Eins og fram kemur greininni Smgervingar, eru essar rsmu rsir, sem eru missandi llum rafeindatkjum dag, smaar r ksil og ksilox sem er sama efni og mrgum steinum. etta er v ekki lkt rsmum steingervingum. annig var ori til. a er svo anna ml, a a reyndist einnota og hefur lklega ekki sst annars staar en essari grein. Smile Vi leyfum okkur a nota ori essum pistli sta orsins samrs.

Myndin forsu greinarinnar a sna runina fr tvarpslampa til transistors (smra) og aan til smgervings (samrsar).

Greinin Smgervingar hefst essum orum:

"rangur hinnar geysimiklu vileitni rafeindainaarins til ess a auka reianleika og gi framleislu sinnar, en gera hana um lei smrri og kostnaarminni, hefur veri svo mikill, a varla hefi neinn dirfzt a sp honum fyrir um a bil tu rum. ... Unnt er t.d. a gera fullkomna rs, er samanstendur af 10 til 20 transistorum og 40 til 60 mtstum, r ksilsnei sem er aeins 2 til 3 mm kant".

tti miki a troa 10 til 20 transistorum einn smgerving. dag ykir etta ekki miki. Myndvinnslu-rgjrvinn GeForce GTX 280 inniheldur hvorki meira n minna en 1.400.000.000 transistora!

Gmlu grein menntasklastrksins De Rerum Natura, aprl 1966, m lesa me v a smella Smgervingar.

Blai De Rerum Natura var einstaklega vanda og metnaarfullt. Eintaki, sem umrdd grein var , var tpar 90 blasur a lengd. De rerum natura er latna og ir Um hlutanna eli. Nafni kemur fr rmverska skldinu Lkretusi, sem var uppi um 95-54 f.kr., og samdi miki kvi latnu, De rerum natura. kvinu setur Lkretus fram heimspeki Epikrosar. Auvita var lka vel til falli a hafa latneskt nafn essu blai sem gefi var t Latnusklanum MR, en essum rum lru allir nemendur sklans latnu, bi eir sem voru mladeild og eir sem voru strfrideild.

Nfn ritnefndar blasins og efnisyfirlit m sj aftast greininni. Jn Erlendsson var ritstjri.

Stjrnufrivefnum er grein um stjrnulffri. ar er minnst Lkretus: "Eins og vnta m eru vangaveltur um lf utan jarar ekki njar af nlinni. Grsku atmistarnir Levkippus, Demokrtus og Epkrus virast hafa ahyllst hugmyndir um tlulegan fjlda heima, og Rmverski heimspekingurinn Lkretus tk skrt fram a arir heimar hlytu a vera til v geimurinn vri endanlegur til allra tta og efnisagnir endanlega margar sveimi sfelldri hreyfingu". Jja, etta var vst trdr, alls skyldur innihaldi pistilsins um smgervinga Wink.

Frlegt vri a frtta athugasemdum hr fyrir aftan hvort blai s enn lifandi og hvort latna s enn kennd llum nemendum sklans Smile.

(Uppfrt 30. sept.: Sverrir Gumundsson benti a blai kmi enn t svo a tgfan hafi veri stopul. Bla fr rinu 2006 er hr).

--- --- ---

Greinin Smgervingar.

Wikipedia: Menntasklinn Reykjavk.

MR66

icvmyuv.jpg

Mjg stkku mynd af smgerving, ru nafni samrs.
Rtt str er lklega um 10 x 10 mm.

"Heimurinn vkur r vegi ess manns sem veit hvert hann tlar".

- David S. Jordan


Gmul grein bloggarans um LASER-tkni fr 1966...

laser001-250w.jpg

vsindalegum staleysusgum er oft tala um dauageisla, er breytt geti flugvl reyksl og lagt borgir rst augabragi. Ekkert verur um a fullyrt hvort laser-tknin s afleiing essara hugarra, en m me nokkrum rtti halda v fram, a laser s me merkustu uppgtvunum essarar aldar. a laser s hvorki hugsaur n hfur sem fjldamorvopn, hefur hann egar valdi gjrbyltingu msum svium.

grundvallaratrium er laser mjg einfalt tki, tt nafni s langt, ef a er stytt. Laser stendur fyrir Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation...

annig hefst grein sem hfundur essa pistils skrifai De Rerum Natura ri 1966. etta merka bla er gefi t af nemendum Menntasklans Reykjavk.
v miur hef g glata blainu, en var svo ljnheppinn a f fyrir skmmu ljsrit af greninni, sem g skannai snarlega Word og breytti Acrobat pdf skjal. Hgt er a nlgast allan textann me v a smella nafn greinarinnar: LASER. (Auvita m lika hgrismella ori og vista annig skjali ef a hentar betur, t.d. fyrir tprentun).
Auvita hefur margt breyst lasertkninni san greinin var skrifu fyrir tpum 44 rum. Geislaspilarar vru hugsandi n essarar tkni, svo og ljsleiarafjarskipti og fjlmargt fleira sem nnast er sjlfsagur hlutur dag. fundum sveifla fyrirlesarar laser-bendlum nnast eins og stjrnustrshetjur geislasverum, og auvita er bi a slenska nafni tkinu. Leysir heitir a auvita stkra ylhra mlinu. lok greinarinnar er minnst mis svi ar sem nta mtti lasertknina, svo sem fjarskiptum, ratsjm, inai og lknisfri. Allt hefur etta rst og vel a...
Greinin LASER. De Rerum Natura jan. 1966.
Wikipedia: LASER
Fyrir aftan greinina eru rjr tilvitnanir til uppfyllingar:
Srfringur er maur, sem veit meira um minna.
- N.M. Butler.
Sasta og sta tkn vsindanna er hi mikla spurningamerki.
- A. Garborg.
Standir vi dyr hins gerlega, skaltu knja r.
- H. Redwood.
Laser of Symf

Skrr tengdar essari bloggfrslu:

Er slin loksins a hressast eftir langvarandi deyf?

midi512_blank.gif

Slin 22. sept. 2009

Tveir okkalega strir slblettir sem sjst n framhli slar vekja vonir um a hn s n a n sr eftir venjulangan dvala. Um margra mnaa skei hefur varla sst slblettur, og eir sem anna bor hafa sst hafa horfi nnast jafnskjtt og eir birtust. Jafnvel veri svo smir a eir hefu varla sst fyrir nokkrum ratugum. essir tveir slblettir, sem bera einkennisstafina 1026 og 1027, tilheyra tvrtt slsveiflu 24, en a sst bi fjarlg eirra fr mibaug og segulstefnu.

Vonandi fer slin n a hressast meira dag fr degi og slblettum a fjlga. essu ri hafa dagar sem engir slblettir hafa sst veri 212, en san ri 2004 hafa eir veri 723. Til samanburar er dagafjldinn dmigeri slarlg 485. a er sem sagt verulegur munur 723 og 485.

Hvernig m bast vi a nsta slsveifla veri? Sasta slsveifla (nmer 23) var me slblettatluna 120, en slsveiflan ar undan (nmer 22) var me slblettatluna 160. Menn hafa miki reynt a sp fyrir um nstu slsveiflu, og myndinni hr fyrir nean m sj spdma fjlmargra vsindamanna sem beitt hafa msum aferum. ar meal eru ekkt nfn. Spdmarnir liggja bilinu 40 til 185. Eftir venjulegan slappleika slar undanfari eru menn farnir a hallast a lgri tlunum, e.t.v. um 70. Jafnvel enn lgri tlu. Vi skulum bara ba reg og sj til hva vera vill... Stundum er slin treiknanleg, og vel getur veri a essir slblettir sem sjst dag veri horfnir eftir nokkra daga...

Myndin er fr Dr. Leif Svalgaard stjarnelisfringi hj Stanford hskla, en nafn hans m sj mjg ofarlega listanum.

Spdmar margra vsindamanna um hmark nstu slsveiflu.

solar_cycle24_prediction.jpg

Sp NOAA fr v ma 2009.

nstum beinni tsendingu:

Slin dag!

Myndin efst sunni snr slina eins og hn var 22. september, en essi mynd uppfrist sjlfkrafa og er v n fr SOHO gervihnettinum.


Frleg verur a fylgjast me essari mynd nstu daga. Munu sblettirnir vera langlfir, ea hverfa sjnum innan skamms? eir munu vntanlega frast til hgri nstu daga...

Prfi a stkka myndina me v a smella hana.

29. sept: Bara rltill slblettur efst til hgri Frown

http://stereo-ssc.nascom.nasa.gov/beacon/latest/behind_euvi_195_latest.jpg

Hr er svo mynd fr rum Stereo hnettinum sem sr a hluta bakhli slar,
ea framhli rvdd egar mynd fr bum hnttunum er notu.

Svo er auvita "lifandi" mynd vinstri jaar bloggsunnar sem hgt er a stkka me v a smella hana.


Dr. Rajendra Pachauri verkfringur og formaur IPCC dist a orkulindum slendinga og sr ekkert v til fyrirstu a nta r til a knja lver...

ragendra_pachauri-150w.jpg"Ekkert er v til fyrirstu a nota endurnjanlega orku slendinga til a knja lver a mati Rajendra Pachauri formanns Loftslagsnefndar Sameinuu janna sem staddur er hr landi. Hann segir slendinga leitoga barttunni fyrir minni losun grurhsalofttegunda".

Svo segir frttum RV 19. september. Ennfremur:

"Dr. Rajendra Pachauri er heimskunnur vsindamaur aljlegum umrum um loftslagsbreytingar. Hann tk meal annars vi friarverlaunum Nbels ri 2007 fyrir hnd Loftslagsnefndar Sameinuu janna. Pachauri, sem er hr boi lafs Ragnars Grmssonar forseta slands, hlt morgun erindi um samspil vsinda og stjrnmlamanna. Hann hitti san slenska vsindamenn og hrifamenn hr landi.

Pachauri segir aukna vitund hafa veri aljavettvangi um essi ml heiminum, ekki aeins meal almennings heldur yfirvalda.

Pachauri segir slendinga forystu essu svii ar sem eir eigi mikla endurnjanlegar orkuaulindir og skilji mikilvgi ess a nota r. eir geti mila essu til annarra landa".

Sj vital vi hann Sjnvapinu hr.

Pachauri bendir stareynd, sem allmargir slendingar hafa ur bent , a skynsamlegt s a knja lverin me ltt mengandi orku, frekar en a nota kolaorkuver. Losun grurhsalofttegunda s hattrnt vandaml. etta hefur Jakob Bjrnsson rafmagnsverkfringur og fyrrverandi orkumlastjri t.d. treka bent, m.a. bloggi snu.

Rajendra Pachauri stunda nm vi Indian Railways Institute of Mechanical and Electrical Engineering, og lauk san MS prfi inaarverkfri fr North Carolina State University. Hann lauk doktorsprfum inaarverkfri og hagfri fr sama skla.

Myndina hr fyrir nean tk Skarphinn rinsson af orkuverunum Svartsengi:


Hafsinn r 23% meiri en ri 2007...

Myndin snir vel muninn tbreislu hafss fr rinu 2003. Minnstur var hafsinn ri 2007, en san hefur tbreislan fari vaxandi eins og raui ferillinn snir glgglega.

Hafsinn r fr lgst 5.249.844 ferklmetra 13. september sastliinn, en metri 2007 fr hafsinn niur 4.254.531 ferklmetra (tlur fr IARC-JAXA), annig a n er hafsinn rmlega 23% meiri en ri 2007, ef vi berum saman lgmrk ranna.

Vntingar manna um a hafsinn norurslum fari hratt minnkandi hafa v brugist a sinni. Spennandi verur a fylgjast me run nstu ra...

Njustu ferla m sj hr og hr. Ggn fyrir Excel sem sna daglega tbreislu sustu ra m nlgast hr. gt vefsa um hafs er hr www.climate4you.com/SeaIce.htm

ess m geta a brnun hafss hefur engin hrif sjvarstu.

Myndina hr fyrir ofan teiknai Bruce Richardson Jr. 15/9 r essum ggnum, en myndin birtist vefsunni Watts Up With That .

Um mli er fjalla tarlega vefsu Emils H. Valgeirssonar, "s byrjaur a myndast n norurheimskautinu".


mbl.is Dregur r brnun hafssins
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

Prfessor Henrik Svensmark: Vi anbefaler vores venner at nyde den globale opvarmning, mens den varer...


Mens Solen Sover nefnist splunkun blaagrein Jyllandsposten eftir Dr. Henrik Svensmark prfessor, hfund hinnar nstrlegu kenningar um samspil slar, geimgeisla, skjafars og hitastigs lofthjps jarar, en bloggarinn hefur fjalla um essi ml rman ratug.

(Sj pistla bloggarans hr, hr, hr, hr, hr, hr, hr, hr, hr...)

(Myndin hr a ofan er fr Thames vi London um 1677. Smella risvar mynd til a stkka.
Fleiri myndir eftir Abraham Hondius hr).

Vi anbefaler vores venner at nyde den globale opvarmning,
mens den varer.

Hvers vegna segir a Hinrik? Reyndar er etta alveg mgnu grein hj r. ar kemur margt fram sem vi slendingar ekkjum svo vel... Krar akkir fyrir a skrifa svona grein " mannamli" sem almenningur skilur, v etta kemur okkur llum vi, ekki sst okkur sem bum jari heimskautasvanna.

"Mean slin sefur"
Sleeping

Dusti n ryki af dnskunni!

(ing yfir ensku eftir Nigel Calder er hr near sunni ef eihver skyldi gefast upp dnskunni).

Jyllands Posten 9. september 2009:

http://jp.dk/opinion/kronik/article1809681.ece

(Leturberytingar eru a mestu eftir bloggarann til a reyna a gera textann lsilegri af skj).

Mens Solen sover

HENRIK SVENSMARK, professor, DTU, Kbenhavn

Offentliggjort 09.09.09 kl. 03:00

Faktisk er den globale opvarmning standset, og en afkling er s smt begyndt. Ingen klimamodel har forudsagt en afkling af Jorden, tvrtimod. Det betyder, at prognoser for fremtidens klima er utilregnelige, skriver Henrik Svensmark.

Den stjerne, der holder os i live, har gennem det seneste par r vret nsten uden solpletter, som er det normale tegn p Solens magnetisk aktivitet.

I sidste uge rapporterede det videnskabelige hold bag Sohosatellitten (Solar and Heliospheric Observatory) at antallet af solplet-frie dage antyder, at Solens aktivitet er p vej mod det laveste niveau i omkring 100 r. Alt tyder p, at Solen er p vej i en dvalelignende tilstand, og det benlyse sprgsml er, om det har nogen betydning for os p Jorden.

Sprger man det Internationale Klimapanel IPCC, som reprsenterer den gldende konsensus p klimaomrdet, s er svaret et betryggende ingenting. Men historien og den seneste forskning tyder p, at det sandsynligvis er helt forkert. Lad os se lidt nrmere p hvorfor.

Solens aktivitet har til alle tider varieret. Omkring r 1000 havde vi en periode med meget hj solaktivitet, som faldt sammen med middelaldervarmen. Det var en periode, hvor frost i maj var et nsten ukendt fnomen og af stor betydning for en god hst. Vikinger bosatte sig i Grnland og udforskede Nordamerikas kyst. I det hele taget var det en opgangstid. For eksempel fordobles Kinas befolkning gennem denne periode. Men efter omkring 1300 faldt solaktiviteten, Jorden begyndte at blive koldere, og det blev begyndelsen p den periode vi nu kalder den Lille Istid. I denne kolde periode forsvandt alle vikingernes bosttelser i Grnland. Svenskerne overraskede Danmark med at g over isen, og i London frs Themsen gentagne gange. Men mere alvorligt var de lange perioder med fejlslagen hst, som resulterede i en drligt ernret befolkning der p grund af sygdom og sult blev reduceret med omkring 30 pct. i Europa.


Det er vigtigt at fastsl, at den Lille Istid var en global hndelse. Den endte i slutningen af det 19. rhundrede og efterfulgtes af en stigende solaktivitet. Gennem de seneste 50 r har solaktiviteten vret det hjeste siden middelaldervarmen for 1.000 r siden. Og nu ser det ud til at Solen skifter igen og er p vej mod det, som solforskere kalder et grand minimum som vi s i den Lille Istid.

Sammenfaldet mellem Solens aktivitet og klimaet gennem tiderne er forsgt bortforklaret som tilfldigt. Men det viser sig, at nsten ligegyldigt hvilken periode man undersger, alts ikke kun de sidste 1.000 r, s findes en overensstemmelse. Solens aktivitet har gentagne gange gennem de seneste 10.000 r svinget mellem hj og lav. Faktisk har Solen gennem de seneste 10.000 r befundet sig i en dvaletilstand ca. 17 pct. af tiden med en afkling af Jorden til flge.

Man kan undres over, at det internationale klimapanel IPCC ikke mener at Solens forandrede aktivitet har nogen betydning for klimaet, men grunden er, at man kun medtager forandringer i Solens udstrling.



Netop udstrlingen ville vre den simpleste mde, hvormed Solen kunne ndre p klimaet. Lidt som at skrue op og ned for lysstyrken af en elektrisk pre.

Satellitmlinger af Solens udstrling har vist, at variationerne er for sm til at forrsage klimandringer, men dermed har man lukket jnene for en anden meget mere effektiv mde, hvorp Solen er i stand til at pvirke Jordens klima. I 1996 opdagede vi en overraskende pvirkning fra Solen - dens betydning for Jordens skydkke. Hjenergitiske partikler accelereret af eksploderede stjerner, den kosmiske strling, hjlper til at danne skyer.

Nr Solen er aktiv, skrmer dens magnetfelt bedre mod de kosmiske strler fra verdensrummet, fr de nr vores planet, og ved at regulere p Jordens skydkke kan Solen skrue op og ned for temperaturen. Med hj solaktivitet fs frre skyer, og jorden bliver varmere. Lav solaktivitet skrmer drligere mod den kosmiske strling, og det resulterer i get skydkke, og dermed en afkling. Da Solens magnetisme har fordoblet sin styrke i lbet af det 20. rhundrede, kan denne naturlige mekanisme vre ansvarlig for en stor del af den globale opvarmning i denne periode.



Dette er ogs forklaringen p, at de fleste klimaforskere prver at ignorere denne mulighed. Den griber nemlig ind i forestillingen om, at det 20. rhundredes temperaturstigning hovedsagelig skyldes menneskelig udledning af CO2. Hvis Solen nemlig har haft betydning for en anselig del af opvarmningen i det 20 rhundrede, s betyder det, at CO2's andel ndvendigvis m vre mindre.

Lige siden vores teori blev fremsat i 1996, har den vret gennem meget skarp kritik, hvilket er normalt i videnskaben.

Frst sagde man, at en sammenhng mellem skyer og Solens aktivitet ikke kunne vre rigtig, fordi ingen fysisk mekanisme var kendt. Men i 2006 efter mange rs arbejde lykkedes det os at gennemfre eksperimenter ved DTU Space, hvor vi demonstrerede eksistensen af en fysisk mekanisme. Den kosmiske strling hjlper med at danne aerosoler, som er kimen til skydannelsen.

Derefter gik kritikken p, at den mekanisme, vi have fundet i laboratoriet, ikke ville kunne overleve i den virkelig atmosfre og derfor var uden praktisk betydning. Men den kritik har vi netop eftertrykkeligt afvist. Det viser sig, at Solen selv laver, hvad vi kan kalde naturlige eksperimenter. Kmpemssige soludbrud kan f den kosmiske strling p Jorden til at dykke pludseligt over nogle f dage. I dagene efter disse udbrud falder skydkket med omkring 4 pct., og indholdet af flydende vand i skyerne (drber) formindskes med nsten 7 pct. Her er tale om en meget stor effekt. Faktisk s stor, at man populrt kan sige, at skyerne p Jorden har deres oprindelse i verdensrummet.

Derfor har vi set p Solens magnetiske aktivitet med voksende bekymring, siden den begyndte at aftage i midten af 1990'erne.

At Solen kunne falde i svn i et dybt minimum, blev antydet af solforskere p et mde i Kiruna i Sverige for to r siden. Da Nigel Calder og jeg opdaterede vores bog The Chilling Stars skrev vi derfor lidt provokerende vi anbefaler vores venner at nyde den globale opvarmning, mens den varer.

Faktisk er den globale opvarmning standset, og en afkling er s smt begyndt. I sidste uge blev det fremfrt af Mojib Latif fra universitet i Kiel p FN's World Climate Conference i Geneve, at afklingen muligvis fortstter gennem de nste 10 til 20 r.

Hans forklaring var naturlige forandringer i Nordatlantens cirkulation og ikke i Solens aktivitet. Men ligegyldigt hvordan det fortolkes, s trnger de naturlige variationer i klimaet sig mere og mere p.

En konsekvens m vre,at Solen selv vil vise sin betydning for klimaet og dermed teste teorierne for den globale opvarmning. Ingen klimamodel har forudsagt en afkling af Jorden, tvrtimod.

Det betyder, at prognoser for fremtidens klima er utilregnelige. En prognose, der siger, at det muligvis er varmere eller koldere om 50 r, er ikke meget bevendt, for videnskaben er heller ikke i stand til at forudsige Solens aktivitet.

S p mange mder str vi ved en skillevej. Den nrmeste fremtid vil blive overordentlig interessant, og jeg tror, at det er vigtigt at erkende, at naturen er fuldkommen uafhngig af, hvad vi mennesker tror om den. Vil drivhusteorien overleve en betydelig afkling af Jorden? Ikke i dens nuvrende dominerende form. Desvrre kan fremtidens klimaudfordringer blive nogle helt andre end drivhusteoriens forudsigelser, og mske bliver det igen populrt at forske i Solens betydning for klimaet.

Professor Henrik Svensmark er leder af Center for Sun-Climate Research p DTU Space. Hans bog The Chilling Stars er ogs udgivet p dansk som Klima og Kosmos (Gads Forlag, DK ISBN 9788712043508)

--- --- ---

Uppfrt 12. sept. klukkan 21:55; Nigel Calder ddi greinina r dnsku yfir ensku me samykki Henriks Svensmark. etta er mun betra en Google ingin sem var hr ur.

Published 9 September 2009 in Jyllands-Posten, Denmarks best-selling newspaper.
Translation approved by Henrik Svensmark

While the Sun sleeps
Henrik Svensmark, Professor, Technical University of Denmark, Copenhagen

In fact global warming has stopped and a cooling is beginning. No climate model has predicted a cooling of the Earth quite the contrary. And this means that the projections of future climate are unreliable, writes Henrik Svensmark.

The star that keeps us alive has, over the last few years, been almost free of sunspots, which are the usual signs of the Suns magnetic activity. Last week [4 September 2009] the scientific team behind the satellite SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) reported, It is likely that the current years number of blank days will be the longest in about 100 years. Everything indicates that the Sun is going into some kind of hibernation, and the obvious question is what significance that has for us on Earth.

If you ask the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) which represents the current consensus on climate change, the answer is a reassuring nothing. But history and recent research suggest that is probably completely wrong. Why? Lets take a closer look.

Solar activity has always varied. Around the year 1000, we had a period of very high solar activity, which coincided with the Medieval Warm Period. It was a time when frosts in May were almost unknown a matter of great importance for a good harvest. Vikings settled in Greenland and explored the coast of North America. On the whole it was a good time. For example, Chinas population doubled in this period.

But after about 1300 solar activity declined and the world began to get colder. It was the beginning of the episode we now call the Little Ice Age. In this cold time, all the Viking settlements in Greenland disappeared. Sweden surprised Denmark by marching across the ice, and in London the Thames froze repeatedly. But more serious were the long periods of crop failures, which resulted in poorly nourished populations, reduced in Europe by about 30 per cent because of disease and hunger.

Its important to realise that the Little Ice Age was a global event. It ended in the late 19th Century and was followed by increasing solar activity. Over the past 50 years solar activity has been at its highest since the medieval warmth of 1000 years ago. But now it appears that the Sun has changed again, and is returning towards what solar scientists call a grand minimum such as we saw in the Little Ice Age.

The match between solar activity and climate through the ages is sometimes explained away as coincidence. Yet it turns out that, almost no matter when you look and not just in the last 1000 years, there is a link. Solar activity has repeatedly fluctuated between high and low during the past 10,000 years. In fact the Sun spent about 17 per cent of those 10,000 years in a sleeping mode, with a cooling Earth the result.

You may wonder why the international climate panel IPCC does not believe that the Suns changing activity affects the climate. The reason is that it considers only changes in solar radiation. That would be the simplest way for the Sun to change the climate a bit like turning up and down the brightness of a light bulb.

Satellite measurements have shown that the variations of solar radiation are too small to explain climate change. But the panel has closed its eyes to another, much more powerful way for the Sun to affect Earths climate. In 1996 we discovered a surprising influence of the Sun its impact on Earths cloud cover. High-energy accelerated particles coming from exploded stars, the cosmic rays, help to form clouds.

When the Sun is active, its magnetic field is better at shielding us against the cosmic rays coming from outer space, before they reach our planet. By regulating the Earths cloud cover, the Sun can turn the temperature up and down. High solar activity means fewer clouds and and a warmer world. Low solar activity and poorer shielding against cosmic rays result in increased cloud cover and hence a cooling. As the Suns magnetism doubled in strength during the 20th century, this natural mechanism may be responsible for a large part of global warming seen then.

That also explains why most climate scientists try to ignore this possibility. It does not favour their idea that the 20th century temperature rise was mainly due to human emissions of CO2. If the Sun provoked a significant part of warming in the 20th Century, then the contribution by CO2 must necessarily be smaller.

Ever since we put forward our theory in 1996, it has been subjected to very sharp criticism, which is normal in science.

First it was said that a link between clouds and solar activity could not be correct, because no physical mechanism was known. But in 2006, after many years of work, we completed experiments at DTU Space that demonstrated the existence of a physical mechanism. The cosmic rays help to form aerosols, which are the seeds for cloud formation.

Then came the criticism that the mechanism we found in the laboratory could not work in the real atmosphere, and therefore had no practical significance. We have just rejected that criticism emphatically.

It turns out that the Sun itself performs what might be called natural experiments. Giant solar eruptions can cause the cosmic ray intensity on earth to dive suddenly over a few days. In the days following an eruption, cloud cover can fall by about 4 per cent. And the amount of liquid water in cloud droplets is reduced by almost 7 per cent. Here is a very large effect indeed so great that in popular terms the Earths clouds originate in space.

So we have watched the Suns magnetic activity with increasing concern, since it began to wane in the mid-1990s.

That the Sun might now fall asleep in a deep minimum was suggested by solar scientists at a meeting in Kiruna in Sweden two years ago. So when Nigel Calder and I updated our book The Chilling Stars, we wrote a little provocatively that we are advising our friends to enjoy global warming while it lasts.

In fact global warming has stopped and a cooling is beginning. Mojib Latif from the University of Kiel argued at the recent UN World Climate Conference in Geneva that the cooling may continue through the next 10 to 20 years. His explanation was a natural change in the North Atlantic circulation, not in solar activity. But no matter how you interpret them, natural variations in climate are making a comeback.

The outcome may be that the Sun itself will demonstrate its importance for climate and so challenge the theories of global warming. No climate model has predicted a cooling of the Earth quite the contrary. And this means that the projections of future climate are unreliable. A forecast saying it may be either warmer or colder for 50 years is not very useful, and science is not yet able to predict solar activity.

So in many ways we stand at a crossroads. The near future will be extremely interesting. I think it is important to accept that Nature pays no heed to what we humans think about it. Will the greenhouse theory survive a significant cooling of the Earth? Not in its current dominant form. Unfortunately, tomorrows climate challenges will be quite different from the greenhouse theorys predictions. Perhaps it will become fashionable again to investigate the Suns impact on our climate.

-

Professor Henrik Svensmark is director of the Center for Sun-Climate Research at DTU Space. His book The Chilling Stars has also been published in Danish as Klima og Kosmos Gads Forlag, DK ISBN 9788712043508)

--- --- ---

Sj: March across the Belts Wikipedia. ar er fjalla um atviki egar Svar komu Dnum vart 1658 me v a ganga yfir til Danmerkur, eins og fram kemur grein Henriks. var kaldasta tmabil Litlu saldarinnar sem fll saman vi Maunder lgmarki virkni slar. Margir ttast a lka kuldaskei eigi eftir a koma einhverntman aftur, vonandi ekki nstu ratugum:

Wikipedia san byrjar svona:

"The March across the Belts was a campaign between January 30 and February 8, 1658 during the Northern Wars where Swedish king Karl X Gustav led the Swedish army from Jutland across the ice of the Little Belt and the Great Belt to reach Zealand (Danish: Sjlland). The risky but vastly successful crossing was a crushing blow to Denmark, and led to the Treaty of Roskilde later that year...."


A prfessorinn skuli leyfa sr a tala svona...
g bara ekki or., ea annig...
Fara ekki margir hreinlega r lmingunum vi lestur svona greinar?


En, hva tla menn a gera ef ljs kemur a etta var bara nttruleg hitabla?
Hvernig tla menn a bregast vi ef standi verur eins og mildum egar Evrpubum fkkai um 30%?
Hvernig tla menn a bregast vi kali tnum, haustfrostum me ntri uppskeru og hafs?
Hvernig...?


Ng ola irum jarar?

kth_logo.jpg

Strmerkileg frtt birtist vefsu KTH - Kungliga Tekniska Hgskolan Stokkhlmi fyrir feinum dgum.

KTH er virt stofnun, annig a lklegt er a um fleipur s a ra.

vefsunni kemur fram a vsindamenn hj KTH hafa snt fram a ekki s rf leyfum af plntum og drum til a mynda olu og gas.

Niursturnar eru byltingakenndar, ar sem r a a a verur mun auveldara a finna essar orkulindir vsvegar um heim.

Samkvmt Vladimir Kutcherov prfessor hj KTH m draga lyktun a olu og gasbirgir jarar su ekki a tmast, eins og ttast hefur veri.

...etta er nstum of trlegt til a vera satt Halo

Sj einnig tilvsanir Nature Geophysical og Science Daily hr fyrir nean.

Frttin er hr stytt:

Enska: http://www.kth.se/aktuellt/1.43372?l=en

Snska: http://www.kth.se/aktuellt/1.43372?l

[Sep 07, 2009]

Easier to find oil

Researchers at KTH have been able to prove that the fossils of animals and plants are not necessary to generate raw oil and natural gas. This result is extremely radical as it means that it will be much easier to find these energy sources and that they may be located all over the world.

With the help of our research we even know where oil could be found in Sweden! says Vladimir Kutcherov, Professor at the KTH Department of Energy Technology in Stockholm.

Together with two research colleagues, Professor Kutcherov has simulated the process of pressure and heat that occurs naturally in the inner strata of the earths crust. This process generates hydrocarbons, the primary elements of oil and natural gas.

According to Vladimir Kutcherov, these results are a clear indication that oil supplies are not drying up, which has long been feared by researchers and experts in the field.

He adds that there is no chance that fossil oils, with the help of gravity or other forces, would have been able to seep down to a depth of 10.5 kilometres in, for example the US state of Texas, which is rich in oil deposits. This is, according to Vladimir Kutcherov, in addition to his own research results, further evidence that this energy sources can occur other than via fossils - something which will cause a lively discussion among researchers for a considerable period of time.

There is no doubt that our research has shown that raw oil and natural gas occur without the inclusion of fossils. All types of rock formations can act as hosts for oil deposits, asserts Vladimir and adds that this applies to areas of land that have previously remained unexplored as possible sources of this type of energy.

This discovery has several positive aspects. Rate of success as concerns finding oil increases dramatically from 20 till 70 percent. As drilling for oil and natural gas is an extremely expensive process, costs levels will be radically changed for the petroleum companies and eventually also for the end user.

This means savings of many billions of kronor, says Vladimir.

In order to identify where it is worth drilling for natural gas and oil, Professor Kutcherov has, via his research, developed a new method. The world is divided into a fine-meshed grid. This grid is the equivalent of cracks, known as migration channels, through strata underlying the earths crust. Good places to drill are where these cracks meet.

According to Professor Kutcherov, these research results are extremely important not least as 61 percent of the worlds energy consumption is currently based on raw oil and natural gas.

The next stage in this research is more experiments, especially to refine the method that makes it easier to locate drilling points for oil and natural gas.

The research results produced by Vladimir Kutcherov, Anton Kolesnikov and Alexander Goncharov were recently published in the scientific journal Nature Geoscience, Volume 2, August.

For more information, please contact Vladimir Kutcherov at vladimir.kutcherov@indek.KTH.se or on +46 8790 85 07.

Peter Larsson

--- --- ---

Sj einnig:

Nature Geoscience:

http://www.nature.com/ngeo/journal/v2/n8/abs/ngeo591.html

Letter abstract

Nature Geoscience 2, 566 - 570 (2009)
Published online: 26 July 2009 | doi:10.1038/ngeo591

Subject Category: Biogeochemistry

Methane-derived hydrocarbons produced under upper-mantle conditions

Anton Kolesnikov1,2, Vladimir G. Kutcherov2,3 & Alexander F. Goncharov1


There is widespread evidence that petroleum originates from biological processes1, 2, 3. Whether hydrocarbons can also be produced from abiogenic precursor molecules under the high-pressure, high-temperature conditions characteristic of the upper mantle remains an open question. It has been proposed that hydrocarbons generated in the upper mantle could be transported through deep faults to shallower regions in the Earth's crust, and contribute to petroleum reserves4, 5. Here we use in situ Raman spectroscopy in laser-heated diamond anvil cells to monitor the chemical reactivity of methane and ethane under upper-mantle conditions. We show that when methane is exposed to pressures higher than 2GPa, and to temperatures in the range of 1,0001,500K, it partially reacts to form saturated hydrocarbons containing 24 carbons (ethane, propane and butane) and molecular hydrogen and graphite. Conversely, exposure of ethane to similar conditions results in the production of methane, suggesting that the synthesis of saturated hydrocarbons is reversible. Our results support the suggestion that hydrocarbons heavier than methane can be produced by abiogenic processes in the upper mantle.


  1. Geophysical Laboratory, Carnegie Institution of Washington, Washington, District of Columbia 20015, USA
  2. Lomonosov Moscow State Academy of Fine Chemical Technology, 117571 Moscow, Russia
  3. Royal Institute of Technology, SE-100 44 Stockholm, Sweden

Correspondence to: Alexander F. Goncharov1 e-mail:goncharov@gl.ciw.edu

--- --- ---

Science Daily:

Fossils From Animals And Plants Are Not Necessary For Crude Oil And Natural Gas, Swedish Researchers Find

vladimir_kutcherov-2.jpg

There is no doubt that our research proves that crude oil and natural gas are generated without the involvement of fossils. All types of bedrock can serve as reservoirs of oil,
segir Vladimir Kutcherov prfessor vi KTH.

(Mynd: Vetenskapsrdet (The Swedish Research Council))


Breytingar lofthita sustu 30 ra: Deila um keisarans skegg...?


Splunkunr hitaferill sem segir lti: Myndin hr a ofan snir breytingar hitafari lofthjps jarar sastliinn 30 r samkvmt gervihnattamlingum. sjlfu sr er ekkert merkilegt ea venjulegt vi ennan feril, en vi skulum samt skoa hann aeins nnar.

Ferillinn er af vefsu Dr. Roy Spencer sem sr um rvinnslu mligagna fr gervihnttunum. Ferillinn er nr v sustu gildi eru fr lokum gstmnaar. Mliggnin m sj hr og jafnvel setja Excel ef menn vilja skoa au nnar.

Roy Spencer hefur teikna inn tv frvik sem teja m vst a rekja megi til atbura nttrunni, .e. skammtma klnun vegna eldgossins mikla Mt. Pinatubo 1991 og skammtma hlnun vegna krftugs El Nino Kyrrahafinu 1998.

Hugsanlega er bloggarinn eithva glmskyggn, en ef hann skoar ennan 30 ra hitaferil, og fjarlgir huganum essi tv atvik 1991 og 1998, finnst honum a deila megi ferlinum, og ar me run hitastigs, v sem nst rj tmabil:

1979-2000: Engin breyting hitastigi. Aeins nokku reglulegar sveiflur upp-niur.

2000-2002: Hkkun hitastigs um ca. 0,2 grur C.

2002-2009: Engin breyting hitastigi. Aeins smvgilegar sveiflur upp-niur.

(Reyndar m sj sngga dfu sasta ri sem vntanlega m rekja til La Nina Kyrrahafinu).

Sj arir eitthva meira en bloggarinn r essum hitaferli?

Getur veri a menn su stundum a deila um keisarans skegg?

(Vi skulum hafa huga a 0,2 grur jafngilda v sem nst hitamun tveggja staa nrri yfirbori jarar ar sem harmunur er um 30 metrar, ea fjarlgarmunur norur-suur um 30 klmetrar, samkvmt einhverri umalputtareglu).

Bloggarinn er greinilega alveg gjrsamlega glmskyggn essum notalega sunnudagsmorgni Cool

Uppfrt 8. sept: Sj skringar vi myndina hr fyrir nean athugasemd nmer 16.


Eru slblettir a hverfa? annig er spurt vefsu NASA dag...


"Are Sunspots Disappearing?"

a hefur sjlfsagt ekki fari fram hj mrgum a virkni slar virist vera a hrfalla eftir venju mikla virkni nokkra ratugi. Mestu virkni 8.000 r er haft eftir vsindamnnum Max Plank stofnuninni.

Hegun slar hefur veri venjuleg upp skasti. Undanfarin tv r ea svo hafa varla sst slblettir, og au fu skipti a eitthva hefur sst, hafa a nnast veri rlitlar rur sem hafa horfi skjtt eftir a r mynduust.

vefsu NASA dag er vitna rannsknir tveggja vsindamanna, eirra Dr. Matthew Penn og Dr. Bill Livingston hj National Solar Observatory. eir hafa mlt segulvirkni slbletta sastliinna 17 ra og fundi mjg srstaka tilhneigingu. Seglsvii minnkar hratt, eins og sst myndinni.

trend3_strip.jpg

Sj nnar greininni eftir Penn og Livingstone sem nlgast m hr.

"Segulsvi slblettanna minnkar um 50 gauss ri", segir Dr. Penn. "Ef vi framlengjum essa run fram tmann, gtu slblettir veri algjrlega horfnir ri 2015".

San er aftur vitna Dr. Penn vefsu NASA: "Samkvmt mlingum okkar virast slblettir aeins myndast ef segulsvii er sterkara en um a bil 1500 gauss. Ef nverandi tilhneiging heldur fram, verur essu marki n innan frra ra".

vefsu NASA er minnt a fari svo a slblettir hverfi, veri a ekki fyrsta skipti. Milli ranna 1645 og 1715 hurfu eir a mestu tmabili sem kallast Maunder minimum. var mesta kuldatmabil Litlu saldarinnar svoklluu.

Vefsa NASA Are Sunspots Disappearing? er hr. Vefsan er dagsett 3. sept. 2009. hugasmum er bent a lesa a sem ar kemur fram, v hr er aeins stuttur rdrttur. Svo er grein vsindamannanna hr

--- --- ---

Allmargar fallegar vetrarmyndir fr mesta kuldatmabili Litlu saldarinnar m sj bloggsu sem er hr.


Grarlegur slblossi 1. september. Bilanir fjarskiptakerfum...

Slblossinn 2006

Milljarar tonna af efni eyttust tt til jarar 1. september og orskuu verulegar bilanir fjarskiptakerfum. Grarleg norurljs sust va um heim, jafnvel Kbu samkvmt frttum 1859. Fjarskiptalnur loguu neistaflugi og tknimenn fengu hressileg rafmagnsstu. Ritsmabnaur st sums staar ljsum logum.

trlegt, en satt. etta gerist reyndar ekki gr, heldur fyrir nkvmlega 150 rum, .e. september 1859. Atviki er kennt vi Carrington.

Sem betur fer voru fjarskiptakerfin enn mjg frumst. Einfaldir ritsmar sem voru lti anna en morselykill, rafhlaa og smalna. vitkusta skrifai penni morsetknin papprsrmu. Samt var etta einfalda fjarskiptakerfi va virkt nokkrar klukkustundir.

severespaceweatherimpacts.jpgHefi essi atburur tt sr sta dag, hefi tjni ori grarlegt. Helst mtti lkja v vi hamfarir.

Nlega var gefin t lng skrsla um essa v: Severe Space Wether Events - Understanding Social and Economic Impacts. Workshop Report.

skrslunni stendur meal annars: "The total economic impact in the first year alone could reach $2 trillion, some 20 times greater than the costs of a Hurricane Katrina...". etta er enginn sm kostnaur: 2.000.000.000.000 dollarar, og a bara Bandarkjunum. Svona slblossi, eins og Carrington blossinn ri 1859, gti komi hvenr sem er. Afleiingarnar gtu ori skelfilegar fyrir efnahag heimsins.

Myndin efst sunni snir nokku stran slblossa. Sj hr.

G grein um slblossa er Stjrnufrivefnum.

essa 130 blasna skrslu m nlgast t.d. hr (13 Mb a str). Einnig er hgt a kaupa hana hj Amazon.

Trlega er einfaldast a hlaa skrslunni niur me v a smella hr.

ur hefur veri fjalla um essi ml og Carrington slblossann hr: "flug slgos geta haft afdrifarkar afleiingar jru niri...", og athugasemdunum hr. Einnig m lesa um Carrington slblossann vefsu NASA hr. Umfjllun um essa 130 blasna skrslu er hr vefsu NASA. Sj einnig afmlisgrein vefsunni www.Spaceweather.com.

Hva sem ru lur, Carrington slblossinn 150 ra afmli dag Wizard

Mynd fr National Geographic um Stereo geimfrin:

Fallegar nrmyndir af slinni fr SOHO NASA:


Nsta sa

Höfundur

Ágúst H Bjarnason
Ágúst H Bjarnason

Verkfr. hjá Verkís.
agbjarn-hjá-gmail.com

Audiatur et altera pars

Aðeins málefnalegar athugasemdir, sem eiga ótvíætt við efni viðkomandi pistils, og skrifaðar án skætings og neikvæðni í garð annarra, og að jafnaði undir fullu nafni, verða birtar. 

Um bloggi

Ginnungagap

mislegt

Loftslag

Click to get your own widget

Teljari

free counters

lver

http://metalprices.com/PubCharts/PublicCharts.aspx?metal=al&type=L&weight=t&days=12&size=M&bg=&cs=1011&cid=0

Slin dag:

(Smella mynd)

.

Vinnan mn:

Oluveri dag:

Heimsknir

Flettingar

  • dag (23.2.): 330
  • Sl. slarhring: 653
  • Sl. viku: 884
  • Fr upphafi: 692281

Anna

  • Innlit dag: 279
  • Innlit sl. viku: 703
  • Gestir dag: 268
  • IP-tlur dag: 192

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Feb. 2017
S M M F F L
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28        

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband