Bloggfrslur mnaarins, febrar 2010

Kjarnorkan virkju slandi...?

Norurljs

Geislavirknin er tvr... A minnsta kosti sinn htt essari rafmgnuu mynd.... Myndin er tekin laugardagskvldi 1. febrar 2003 Canon PowerShot S230 stafrna vasamyndavl. Lsingartmi var 15 sek og nmi 100 ISO. Tungl var ekki lofti, en samt var smilega ratbjart birtu fr norurljsum. Um 15 frost var egar myndin var tekin.

Fjalli er Bjarnarfell og er Geysir rtt fyrir utan myndina til hgri.

Norurljsin myndast egar slvindurinn skellur efstu lgum lofthjpsins, og er etta v orka slar, - en er etta slin sem er undir fjallinu? Fll hn af himnum ofan?

Undir Bjarnarfelli vi Stalla er lti grurhs. a er lst upp me hrsti natrumlmpum til a ba til gervislarljs. Hsi er hita me vatni r irum jarar, og ar eru rktaar agrkur fimbulkuldi og skammdegi s ti. Hvaan kemur orkan til a knja essa gervisl? Orkan kemur meal annars fr slinni, v slin er orkugjafi vatnsorkuvera. n slar vru engar r til a virkja. Einnig er a kjarnorka, v orkugjafi jargufuorkuvera er kjarnorka irum jarar. Vatnsorkuver eru v nnast slarorkuver og jargufuorkuver kjarnorkuver. Hvaan kemur svo orka slar? Auvita er a hrein kjarnorka. Er ekki vatnsorkuveri einnig beint a beisla kjarnorkuna?


a m v segja a etta s slin sem er undir fjallinu, ea nstum v...

...Vetrarntur fjarri bygg geta veri rafmagnaar Halo

--- --- ---

Sjlfbr nting jarhitans slandi og kjarnorkunnar irum jarar...

Norurljsin og krttlegir sbirnir...

Kjarnorka komandi tmum...

Sjlfbrni jarhitans Reykjanesi


Danskir vsindamenn uppgtva vsbendingar um uppruna vatns jrinni...

a hltur a teljast meirihttar afrek a finna vatn umhverfis unga stjrnu sem er 815 ljsra fjarlg fr jru, en a hafa danskir vsindamenn einmitt gert samkvmt nlegri grein danska blainu Ingeniren. Greinina m lesa hr vefsu blasins.

essi uppgtvun getur hugsanlega hjlpa okkur a skilja uppruna vatnsins jrinni, en vatni er undirstaa alls lfs.

Vsindamennirnir fundu miki vatn umhverfis stjrnuna NGC1333-IRAS4B me litrfsmlingum. Til ess notuu eir sex stra tvarpssjnauka sem eru vi Grenoble Frakklandi (sj: Institut de Radioastronomie Millimtrique en ar er frtt im mli: Premire localisation de leau dans un systme plantaire en formation), en ekki venjulega sjnauka, annig a a er ef til vill ekki alveg rtt a tala um litrf, en tvarpsbylgjur og ljs eru af sama meii, .e. hvort tveggja rafsegulldur.

etta er stjarna sem er a byrja a myndast r geimryki. Umhverfis hana hefur fundist grarmiki magn af vatni sem vsindamennirnir hafa tla vera 100 sinnum meira en vatni jrinni.

Hr m sj hina ungu stjrnu NGC1333-IRAS4B. Efst til vinstri m sj fingrafar vatns "litrfinu" sem gulan topp samt merki fr lfrnum efnasambndum sem bla toppa. Nest til vinstri m sj hvar vatni var a finna.

Myndin efst sunni snir hugmynd listamanns um hverni essi unga stjarna gti liti t. Hugsanlega eiga reikistjrnur eftir a myndast ryk-skfunni sem er umhverfis slina.

Takk Albert Albertsson fyrir bendinguna!

--- --- ---

Lesi alla greinina sem bloggarinn nappai af vef Ingeniren:

http://ing.dk/artikel/106239-dansk-opdagelse-giver-ny-viden-om-vands-tilblivelse-paa-jorden

Dansk opdagelse giver ny viden om vands tilblivelse p Jorden

Astronomer fra Danmark har fundet vanddamp omkring en stjerne, der blev til under sidste istid. Opdagelsen kan vise sig at vre med til at lse gden om, hvordan vand blev til p vores planet.

Af Thomas A. E. Andersen, onsdag 10. feb 2010 kl. 10:07

Fundet af vanddamp omkring en ung stjerne 815 lysr fra Jorden kan mske vre med til at forklare, hvordan vandet, som er grundlag for liv som vi kender det i dag, er kommet til Jorden.

Det er en gruppe astronomer under ledelse af Jes Jrgensen fra Center for Stjerne og Planetdannelse ved Statens Naturhistoriske Museum i Kbenhavn og Bonn Universitet som har fundet store mngder vanddamp i den roterende gas- og stvskive omkring stjernen NGC1333-IRAS4B.

Stjernen befinder sig 815 lysr fra Jorden og kan vre forlberen for et planetsystem som vores eget solsystem.

Mere end 100 gange vandet i alle verdenshave
Ved hjlp af seks store radio-teleskoper placeret ved Grenoble i Frankrig, sgte astronomerne efter vand omkring den unge stjerne.

Stjernen NGC1333-IRAS4B blev dannet for cirka 10,000-50,000 r siden - samtidig med den sidste istid her p Jorden. Resultatet af observationerne viste, at der er en stor mngde vanddamp omkring
denne unge stjerne og det befinder sig inden for et omrde svarende til afstanden mellem Solen og den yderste planet i vores solsystem, Neptun.

Mngden af vand i skiven er langt strre end hvad man tidligere har antaget - mere end 100 gange den samlede mngde vand i alle verdenshavene p Jorden. Ewine van Dishoeck fra Leiden Universitet i Holland, som er medforfatter p artiklen, siger i en pressemeddelse:

P grund af de lave temperaturer i molekyleskyen er det meste af vandet blevet til is fr stjernen er blevet dannet, men i skiven tt p den unge stjerne fordamper alt vandet, s vi kan observere det med vores radioteleskoper.

Kollapset molekylesky fik det til at regne
Vand er grundlaget for liv som vi kender det p Jorden. En stor del af vandet i havene p Jorden stammer sandsynligvis fra verdensrummet.

Solen og planeterne blev formentlig dannet for omkring 4.5 mia. r siden da en lille del af en sky af gas og stv i verdensrummet - en skaldt molekylesky - faldt sammen p grund af dens egen tyngdekraft.

I molekyleskyen var der ogs en lille del vand, som p en eller anden mde fandt vej til vores egen Jord. Helt prcist hvordan, er et af de store ubesvarede sprgsml i studierne af livets oprindelse p Jorden.

Disse observationer har bnet for en helt ny metode til at studere vand i unge solsystemer. De radioblger, som vi kan observere med teleskoperne, gr det muligt for os at kigge meget dybere ind mod stjernen og dens skive, end det hidtil har vret muligt. Vi kan dermed studere de fysiske og kemiske processer der har betydning for hvordan skiven udvikler sig og hvordan planeter bliver dannet, siger Jes Jrgensen fra Center for Stjerne- og Planetdannelse ved Statens Naturhistoriske Museum.

Jes Jrgensen har lige startet en ny gruppe ved Center for Stjerne- og Planetdannelse ved Statens Naturhistoriske Museum, som fokuserer p netop de sprgsml.

Han planlgger at benytte bl.a. ESOs kommende Alma-teleskop, som kan benyttes til at finde vand omkring mange unge stjerner og dermed fastlgge, om mngden af vand og hvor det befinder sig ndrer sig, mens stjernen bliver dannet.

En grafisk fremstilling af den unge stjerne NGC1333-IRAS4B. Forskere gr ud fra at planeter vil kunne dannes i skiven af stv og gas, der omgiver den unge stjerne. For frste gang har de ogs kunne pvise, hvor store mngder vand der findes i sdan en skive. (Foto: NASA/JPLCaltech/R. Hurt-Spitzer Science Center)
Den unge stjerne NGC1333-IRAS4B, hvor man verst til venstre ser det spektrale fingeraftryk af vandmolekylet (gult) sammen med linjer fra komplekse organiske molekyler (bl). Nederst til venstre fordelingen af vand i skiven omkring den unge stjerne.
--- --- ---

tarefni:

The Astrophysical Journal Letters

http://www.iop.org/EJ/abstract/2041-8205/710/1/L72

WATER VAPOR IN THE INNER 25 AU OF A YOUNG DISK AROUND A LOW-MASS PROTOSTAR*

Jes K. Jrgensen et al 2010 ApJ 710 L72-L76 doi: 10.1088/2041-8205/710/1/L72 Help

PDF (263 KB)|HTML|References

Jes K. Jrgensen1,4 and Ewine F. van Dishoeck2,3
1 Argelander-Institut fr Astronomie, University of Bonn, Auf dem Hgel 71, D-53121 Bonn, Germany
2 Leiden Observatory, Leiden University, P.O. Box 9513, NL-2300 RA Leiden, The Netherlands
3 Max-Planck Institut fr extraterrestrische Physik, Giessenbachstrasse, D-85748 Garching, Germany
4 Current address: Centre for Star and Planet Formation, Natural History Museum of Denmark, University of Copenhagen, ster Voldgade 5-7, DK-1350 Copenhagen K, Denmark.
E-mail: jes@snm.ku.dk and ewine@strw.leidenuniv.nl

ABSTRACT. Water is one of the key molecules in the physical and chemical evolution of star- and planet-forming regions. We here report the first spatially resolved observation of thermal emission of (an isotopologue of) water with the Plateau de Bure Interferometer toward the deeply embedded Class 0 protostar NGC 1333-IRAS4B. The observations of the H18 2O 31,3-22,0 transition at 203.4 GHz resolve the emission of water toward this source with an extent of about 0farcs2 corresponding to the inner 25 AU (radius). The H18 2O emission reveals a tentative velocity gradient perpendicular to the extent of the protostellar outflow/jet probed by observations of CO rotational transitions and water masers. The line is narrow, ≈1kms1 (FWHM), significantly less than what would be expected for emission from an infalling envelope or accretion shock, but consistent with emission from a disk seen at a low inclination angle. The water column density inferred from these data suggests that the water emitting gas is a thin warm layer containing about 25 M Earth of material, 0.03% of the total disk mass traced by continuum observations.

Key words: astrochemistry; ISM: abundances; ISM: individual objects (NGC 1333-IRAS4B); protoplanetary disks; stars: formation

* Based on observations carried out with the Institut de Radioastronomie Millimtrique (IRAM) Plateau de Bure Interferometer. IRAM is supported by INSU/CNRS (France), MPG (Germany), and IGN (Spain).

Print publication: Issue 1 (2010 February 10)
Received 2009 October 18, accepted for publication 2010 January 7
Published 2010 January 22

Reyna m a nlgast sjlfa greinina hr.


Norurljs og fegur nturinnar...

Norurljs 2009

Undarleg tilfinning fylgir v a standa undir stjrnubjrtum himni fjarri ljsmengun ttblisins. finnur maur til smar sinnar og hugur fullorna barnsins fer flug... Hva er arna uppi? Er einhver arna a horfa niur til okkar, ea annig? tti g a prfa a senda honum kvejur og veifa?

Humm... hugsar maurinn me barnshjarta agndofa ar sem hann stendur einn ti nttinni undir gifgrum stjrnuhimninum. Tekur a ekki kvejuna nokkur r a berast til nstu stjarna eins og Proxima Centauri Mannfknum, og enn lengri tma til annarra stjarna? Jamm..., vi getum a minnsta hugsa hllega til essara geimvera, enda erum vi vst sjlf einnig geimverur...

arna uppi eru milljnir milljna stjarna og umhverfis margar svfa reikistjrnur. Sumar me lfi, jafnvel vitsmunalfi eins og okkar reikistjrnu sem vi nefnum Jr. arna uppi eru stjrnumerkin sem gefa himninum lf, eins og Stri Bjrn ea Karlsvagninn sem sj m efst myndinni.

"Landslag vri ltils viri ef a hti ekki neitt", kva Tmas. Eins er a me nturhimininn. Um lei og litli maurinn lrir nfn nokkrum stjrnumerkjum last himininn lf. Hann fer a vera vinur manns. Vinur sem alltaf er nrri dimmum vetrarkvldum.

Enn undarlegri verur tilfinningin egar himininn logar norurljsum sem sna okkur dans sem eim einum er lagi. Norurljsin koma fr okkar eigin stjrnu, hinnar einu snnu dagstjrnu sem veitir okkur birtu og yl. Eins konar himnasending sem slvindurinn ber til hinna rsmu jararba sem halda a eir su miju alheimsins...

Smella m tvisvar myndina til a stkka.

Myndin er tekin sastlii haust nrri Geysi me Canon EOS 400D / 17-85mm.


Norurljsin og krttlegir sbirnir...

Ljsmengun ttbli og dreifbli...


Stefnir greinilega El-Nino r eins og 1998 - Hltt sumar vndum...?

UAH-MSU jan 2010

N virist allt stefna metr eins og ri 1998, en rauk hitinn upp nokkra mnui eins og sj myndinni hr fyrir ofan, og ni hmarki febrar a r. Sastlina mnui hefur mealhiti lofthjps jarar roki upp eins og raketta, eins og sj m lengst til hgri ferlinum, og ekkert lt virist .

etta er ekki opinber ferill, en hann er fenginn af bloggsu Dr. Roy Spencer loftslagsfrings sem sr um rvinnslu hitamligagna fr gervihnttum. Hann birtir oft mliniurstur ur en r hafa alveg veri sannreyndar og birtar opinberlega, enda hg heimatkin.

Hann segir m.a. bloggsu sinni:

"The global-average lower tropospheric temperature anomaly soared to +0.72 deg. C in January, 2010. This is the warmest January in the 32-year satellite-based data record.

The tropics and Northern and Southern Hemispheres were all well above normal, especially the tropics where El Nino conditions persist. Note the global-average warmth is approaching the warmth reached during the 1997-98 El Nino, which peaked in February of 1998.

This record warmth will seem strange to those who have experienced an unusually cold winter. While I have not checked into this, my first guess is that the atmospheric general circulation this winter has become unusually land-locked, allowing cold air masses to intensify over the major Northern Hemispheric land masses more than usual. Note this ALSO means that not as much cold air is flowing over and cooling the ocean surface compared to normal...."

Eigum vi von einstaklega hlju sumri me hjlp El-Nio? Sums staar erlendis, en ekki endilega hr landi v Kyrrahafi er ekki beinlnis nrri okkur. Eru ekki ll sumur slandi g? Smile

El-Nio (El-Ninjo) ir barni (jafnvel Jes sem barn - Jlabarni) og er fyrirbri Kyrrahafinu.

Vefsa Dr. Roy Spencer.

Umrur m finna vefsu Antony Watts.

Sp NOAA fyrir EL-l-Nino jan 2010

"STRONG EL NINO CONDITIONS CURRENTLY EXIST IN THE TROPICAL PACIFIC. THIS WARM EVENT IS EXPECTED TO PERSIST (THOUGH GRADUALLY WEAKEN) INTO AT LEAST EARLY BOREAL SPRING 2010,...."


Höfundur

Ágúst H Bjarnason
Ágúst H Bjarnason

Verkfr. hjá Verkís.
agbjarn-hjá-gmail.com

Audiatur et altera pars

Aðeins málefnalegar athugasemdir, sem eiga ótvíætt við efni viðkomandi pistils, og skrifaðar án skætings og neikvæðni í garð annarra, og að jafnaði undir fullu nafni, verða birtar. 

Um bloggi

Ginnungagap

mislegt

Loftslag

Click to get your own widget

Teljari

free counters

lver

http://metalprices.com/PubCharts/PublicCharts.aspx?metal=al&type=L&weight=t&days=12&size=M&bg=&cs=1011&cid=0

Slin dag:

(Smella mynd)

.

Vinnan mn:

Oluveri dag:

Heimsknir

Flettingar

  • dag (28.6.): 6
  • Sl. slarhring: 15
  • Sl. viku: 95
  • Fr upphafi: 696917

Anna

  • Innlit dag: 6
  • Innlit sl. viku: 76
  • Gestir dag: 6
  • IP-tlur dag: 5

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Jn 2017
S M M F F L
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30  

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband