Bloggfrslur mnaarins, oktber 2008

N er mjg mikilvgt fyrir jarbi a lversframkvmdum Helguvk veri ekki slegi frest.

N skiptir miklu mli fyrir jarbi a stai veri nokkurn vegin vi tlanir um framkvmdir Helguvk mean a versta er a ganga yfir efnahagsmlum jarinnar. Veri framkvmdum slegi frest um kveinn tma munu afleiingarnar vera mjg slmar. Ramenn jarinnar ttu v a gera allt sem eirra valdi stendur til a astoa framkvmdaaila vi a halda fyrri tlun.

Fyrirsjanlegt er grarlegt atvinnuleysi meal inaarmanna, verkamanna og tknimanna, og nstum ruggt a str hluti eirra mun leita sr starfa erlendis. vst er a eir sem fundi hafa atvinnuryggi erlendis sni aftur. Vi vitum einnig a menning og listir vera illa fyrir barinu samdrtti. Styrkir til menningarmla eru me v fyrsta sem fyrirtki og einstaklingar spara. jin konar niur. Heilbrigis- og menntakerfi er httu n egar sundir munu lklega missa vinnuna innan frra vikna og mnaa.

a er deginum ljsara a framkvmdir, sem egar eru hafnar vegna lvers Helguvk og tilheyrandi orkuver, hefu grarlega jkv hrif efnahag jarinnar. etta er a ltill fangi og verulegur samanburi vi Krahnjkavirkjun og lver Reyarfiri a engin htta er ofenslu. etta er ekki meiri framkvmd en svo a arfi er a flytja inn erlenda verkamenn. slendingar fru ltt me a sj um framkvmdir sjlfir.

essar framkvmdir, lver og orkuver, gtu veitt vel yfir 1000 manns vinnu mean eim stendur. Hnnuum, inaarmnnum og verkamnnum. San skapast vermt strf til lengri tma eftir a framkvmdum lkur. Margfeldishrifin eru veruleg.

slenskir tknimenn eru fullfrir um a sj um alla hnnun. eir hafa ur komi a slkum verkum og stai sig vel. eir fara ltt me a hanna mannvirki, vlbna, rafkerfi og forrita ll stjrnkerfi. Hafa gert allt ur. slenskir inaarmenn eru frbrir verkmenn, svo og almennir verkamenn. Lklega betri en eir erlendu sem starfa hafa hr uppsveiflunni.

Auvita hefur lver snarlkka undanfrnum vikum. Lkka um v sem nst 35%. a er enn hrra en fyrir nokkrum rum egar menn voru a hefjast handa vi a reisa lver Hvalfiri og Austurlandi. (Sj myndina hr fyrir nean). mti kemur a afng sem arf til a reisa virkjanir og lver hafa einnig snarlkka. Til dmis hefur stl lkka um 70% og kopar um 50%. slenskt vinnuafl hefur aldrei veri drara og vinnufsar hendur aldrei eins margar. N er v lag a reisa dr og hagkvm mannvirki. lklegt er a lver haldi fram a sga um komna mnui og r rtt fyrir sngga dfu. ll l birtir upp um sir. Tluverur visnningur gti hafa tt sr sta eftir 2-3 r egar framkvmdum lyki.

Nokkur visnningur efnahagskerfi janna gti hafist innan frra vikna ea mnaa. a er v mjg ralegt a fresta framkvmdum strax en viturlegra a fylgjast vel me hvernig mlin rast og nota vel tmann mean til a leita rra.

Auvita eru hugmyndir manna um lver mismunandi. au eru dr og skapa ekki mrg strf til lengri tma liti mia vi tilkostna. Sumir vilja helst ekki vita af eim, en n er svo grarlega miki hfi a vi verum a sameina krafta okkar og gera allt sem valdi okkar stendur til a tryggja a essar framkvmdir tefjist ekki. Nna m lkja lveri Helguvk vi blgjf gjrgsludeild. San tekur vi endurhfing og bati. Fi sjklingurinn ekki rtta mehndlun byrjun verur batinn hgur. n blgjafarinnar er vst a sjklingurinn hldi lfi. Endurhfingin felst v a byggja upp jflagi njan leik me rum herslum. a tekur tma v nausynlegt er a vanda til verka. Tkifrin eru mrg eins og t.d. Kjartan Ptur bendir hr. Frumkvla arf til, en eir mega ekki hrkklast r landi nstu vikum og mnuum. v liggur httan.

N egar vera ramenn jarinnar a kalla saman nefnd vsra manna til a rgast vi sem hyggjast standa a framkvmd lvera og orkuvera. Leita arf ra til a hgt s a fjrmagna reksturinn eftir a bankarnir sem bi var a semja vi um fjrmgnun komust rot. Rkisstjrnin arf a beita hrifum snum til a lika fyrir um lnveitingar.

Oft var rf, en n er virkilega nausyn. Engan tma m missa.

run lvers sastliin 10 r. Taki eftir verinu um a bil sem kvei var a rast lver Hvalfiri og Austurlandi. tli a hafi ekki veri um 2002-2003. Heimild www.infomine.com

rtt fyrir dfuna undanfari getur lveri ekki talist mjg lgt.

Hr er runin sustu 6 mnui annig a auvelt er a fylgjast me run sustu daga.

Bir ferlarnir uppfrast sjlfvirkt daglega. Sj hr.


Afer til a lkka vaxtabyrina yfir 40% ... A sna vrn skn.

peningar_712936.jpgBankinn grir. tapar. annig er staan hj mrgum dag.

Margir hafa vani sig a vera me yfirdrttarln hverjum mnui. Skulda tugi ea hundru sunda um hver mnaamt og greia af v lni hstu vexti sem eru markanum.

Freistandi var fyrir stulausa a taka gylliboum bankanna sem hljma t.d. Debetkorthafar geta fengi allt a 500.000 kr. yfirdrttarheimild n heimildargjalds". Jafnvel eru gangi tilbosvextir fyrstu mnuina. Fjtlega skkva menn skuldafeni og eru mnus um hver mnaamt. Flki er jafnvel boi upp 1.000.000 krna yfirdrttarln hstu vxtum. ar meal er sklaflk.

essu grir enginn annar en bankinn. Almenningur tapar strum fjrhum.

Svipaur pistill birtist janar sastlinum. ttu yfirdrttarvextir hir, en n hafa eir tvfaldast. Komnir 18% sem gerir nnast tiloka a taka ln.



Vextir af almennum yfirdrttarlnum stefna a vera 28%. Bankarnir gra, tapar.

Hvernig er hgt a greia 43% lgri vexti?

Yfirdrttarln eru sg vera til a jafna t sveiflur. a er hgt a jafna t sveiflur annan htt. sta ess a vera sfellt me a jafnai tugi ea hundru sunda mnus, reynir maur a vera me samsvarandi upph pls reikningnum. Ekki venjulegum debetkortareikningi, heldur innlnsreikningi sem gefur smilega vexti. Reikna m me a innlnsvextir bankanna fari innan skamms yfir 15%. Munurinn 28% yfirdrttarvxtum og 15% innlnsvxtum er 43%!

A sna mnus pls og njta frelsisins:

Me sm ahaldi er hgt a greia upp yfirdrttarln og sna mnus pls. Greia mnaarlega inn gan innlnsreikning kvena upph, t.d. 10.000 krnur, og ur en maur veit af er ar kominn sjur sem er jafnhr yfirdrttarlninu sem maur er a jafnai me hverjum mnui. a er randi a byrja a greia sjlfum sr inn einkasjinn ur en maur greiir rum. A minnsta kosti eitthva. egar svo er komi er hgt a fara a huga a v a nota ann sj til a jafna t sveiflur, sta ess a nota dra yfirdrttarlni. a er ekki flknara en etta. Vaxtamunurinn sem er 43% fer virkilega a vinna me manni.

Svo er auvita gott a halda fram a greia smvegis inn hvaxtareikninginn hverjum mnui. Nota hluta af vaxtamuninum til ess. annig sgur innistan uppvi og smm saman myndast sjur sem gott er a vita af. Ltill fjrsjur. Skapar ryggi. Maur er orinn frjls! Gott er a stefna a v a eiga t.d. sem nemur 3ja mnaa launum slkum varasji.

Rgjafar bankanna geta rugglega gefi holl r essum mlum, og fundi hentuga innlnsreikninga sem gefa ga vexti, og eru ekki me kvi um lgmarksupph ea bundnir til kveins tma. eir geta janvel astoa ig til a finna sparnaarlei sem gefur meiri vxtun en 15%. vinningurinn verur eim mun meiri.

Me tsjnarsemi gtir hugsanlega n enn meiri mun en 43%!

Nokkur markmi til a sna vrn skn:

  • Losa sig r vijum yfirdrttarlna.
  • Safna smm saman varasj.
  • Minnka ea htta notkun kreditkorta.
  • Greia me selum sta korta. a skapar ahald.
  • Ekki nota greisludreifingu.
  • Nota einfalt heimisbkhald.
  • Kaupa slenskar vrur.
  • Stefna a v a stagreia allar vrur og bija um stagreisluafstt sem oft er boi.
  • M ekki endurnjun heimistlvunni, sjnvarpinu og rum munaarvrum ba nokkra mnui?
  • Velta fyrir sr hverri krnu...

Auvita getur veri erfitt essum sustu og verstu tmum a hafa sig upp r skuldafeninu, en er ekki arfi a bankarnir fitni okkar kostna? Hafa eir ekki gert meira en ng af v? Er ekki sjlfsagt a reyna a sna dminu vi? a er auvita stundum hgara sagt en gert, en a er um a gera a byrja strax og setja sr markmi.

Pistillinn fr 19. janar 2008: Er hgt a lkka yfirdrttarvexti um 33% ?

Sj vefsuna www.sparnadur.is.


Tiltekt ruslakistunni. Efnisyfirlit pistla ...(& fjrmlahruni mikla)...

blogging.jpg

egar bloggpistlar eru ornir margir og fjlskrugir kemur a v a maur tapar sjlfur yfirliti, hva arir. Erfitt verur a finna eldri pistla. Bloggarinn tbj v eins konar flokka efnisyfirlit sem auvelt er a halda vi. Efnisyfirliti er hgt a nlgast me v a smella hr, ea me krkju sem er tenglaboxinu vi vinstri jaar bloggsunnar.


bloggarinn hafi vali a hafa yfirliti srstakri vefsu, er auvelt a gera svona yfirlit bloggsu. Fyrirsagnirnar eru einfaldlega afritaar (copy-paste) ein af annarri yfir frslu-gluggann og letri smkka 10 punkta. Krkjurnar fylgja me. San m bta vi skringu, svo sem dagsetningu ea millifyrirsgnum.

Ein lna efnisyfirlitinu gti liti svona t:

  1. Skring hremmingunum sem hrj hafa fjrmlamarkainn undanfari Blogg 22. nv. 2007

Ef san er vistu sem "Fst sa" er hgt a vsa hana af forsu bloggsins. Fst sa er valin me v a fara "Frekari stillingar" nest til hgri stjrnborinu egar frsluglugginn er opinn.

(P.S. essi rsgamla bloggsa sem vsa er til dminu er me frbru frsluefni. Prfi a smella grnu lnuna).


Islands rus og bakrus ... G grein Dagbladet.no

Gefum Eyjlfi ori. Vi skiljum norsku ekki sur en ensku.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/25/551492.html

Eyjlfur K. Emilsson
Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo

Islands rus og bakrus

Ingen vet hvor hardt Islands krise vil ramme vanlige islandske hjem. At flgende vil skje er allikevel sikkert, uavhengig av om Island mottar et stort ln fra utlandet eller ikke: Mange firmaer vil gi opp. Det blir ikke ettersprsel etter deres tjenester, eller de har ikke rd til importere det som trengs for driften. Kursen p den islandske kronen har falt drastisk. Mange mener den er ferdig. Vanlige mennesker har ikke rd til forlate landet. Pensjonsfondene er svrt redusert og mange som lyttet p bankenes lure tilbud om sparing i fonds og aksjer, kan ha mistet det meste av sine sparepenger. Det blir hy ledighet (vi ser de frste tegnene allerede). Mange familier som har ln i utenlandsk valuta (p grunn av hye renter p Island) ser frem til konkurs. Det er undvendig si det, men de drligst stilte fra fr kommer verst ut av dette. Islendinger har mistet sin re og tr


For tre uker siden snakket jeg med en tidligere kollega ved Islands Universitet. Da var det allerede flere uvrstegn p himmelen, men han forklarte meg med stolthet at det n var helt andre tider enn fr p universitetet. N var det ikke s vanskelig for dyktige studenter f stipend gjennom et fond stiftet av Eimskip, landets strste rederi. Det er eid av noen av de islandske finansvikinger som de siste rene har gjort seg store i flere land - smigrende vikingmetaforer var gjengs p Island for beskrive dette utbruddet. I dag kan ingen gjette hva som er igjen av det gode fondet eller Eimskip. Dette er ikke det mest oppsiktsvekkende som er skjedd i det siste, men det er betegnende. Selv ikke for noen uker siden s vanlige mennesker faren, i hvert fall ingenting i trd med det som er hendt, tross varsler fra utenlandske og islandske eksperter. Skeptiske rster hrte man ikke p. De ble ansett som kjedelige, misunnelige pessimister, eller gammeldagse sosialister, uten kontakt med de nye tider.

Det kan sies at veldig mange islendinger var i en tilstand av benektelse av det slaget rusmisbrukere og deres nrmeste ofte sies vre. Dette har sine forklaringer: Folket hadde opplevd sterkt kende velstand over flere r. Finansvikingene skaffet jobb og inntekter. Noen av dem hadde verdien av en nobelpris i mnedsinntekt og holdt fester som hvis ikke Odin, s i hvert fall Nero, kunne vrt stolt av, men de ga ogs penger til veldedige forml, utdanning, kunst og kultur. Mange som ellers ikke ville meldt seg i noe heiakor for slike typer, ble avhengige av deres gunst. Folk begynte etter hvert tenke at dette var da helt greit, det var snn verden var blitt og den var faktisk slettes ikke s drlig. Finanseliten ble velgjrere og rollemodeller for et helt folk.

Islands strste parti, hyrepartiet Selvstendighetspartiet (ca. 35-45% av stemmene de siste rene), som har styrt landet (i den grad det har vrt politisk styrt) de siste sytten rene var naturligvis ledende i denne sangen. I dette partiet var det stemmer som for 30 r siden generelt ble ansett som utopiske nyliberalister og nrmest komiske figurer. De senere r er de blitt mange og hyrstete. Erkeliberalisten, en professor i statsvitenskap, sitter n i sentralbankens styre. Men begeistringen for vikingene har smittet langt utover dette partiets rekker. Foruten noen forholdsvis f raringer sang de fleste med, inkludert selveste presidenten - en gammel 68er med radikal fortid som i flere taler lovpriste de dristige og kloke vikinger. Ogs han angrer visst n.

De siste to ukene har folket klpet seg i armen hver morgen. Siden kom fortvilelsen og sinnet. Mange skammer seg over slvhet og grdighet. Slike reaksjoner kan vre p sin plass, men det er soleklart at vanlige islendinger ikke er skurkene her. De har faktisk visse unnskyldninger.

Mediene, samfunnets voktere, sov minst like godt som alle andre. Dette er kanskje ikke overraskende. De siste rene har det vrt berlusconiske tilstander i den islandske medieverden: Alle nevneverdige medier unntatt statskanalene har vrt kontrollert av finansvikingene. Iflge et nytt islandsk tv-program om det islandske strandhogget er det mye som tyder p at bankvirksomheten til de ca. 30 finansmenn som str bak strandhogget, i vesentlig grad var en blffpyramide som var dmt til falle fr eller senere. Dessuten er det kommet opplysninger om flere mistenkelige papirselskaper i islandsk eie i hyggelige skatteparadiser som ya Tortola. Vikinghvdingene er n ikke finne. En av de klokeste hoppet av i fjor og flyttet til Norge med rundt 80 millioner NOK i lommen som sluttpakke, iflge islandske medier. Det var smart. Eier han egentlig disse pengene med rette?

Hovedsynderne i denne triste saga er ikke finansfolkene: De flger bare sin natur p den ene eller den andre siden av lov og moral. Hovedskurkene er, dessverre, de islandske regjeringene og sentralbanken. Deres tabbeliste er for lang til bli ramset opp her. Men her er noen av feilene: De mistet de islandske statsbankene med et russisk salg for 5-6 r siden, de har minimalisert regulering og statlige krav rundt bankenes drift slik at bankene har hatt friere tyler enn i andre vestlige land, de har latt bankene vokse slik at deres gjeld er 12 ganger det rlige islandske budsjettet, de har erklrt at alt var i beste orden da det meste var feil. I panikken de siste dagene har de i tillegg gjort en rekke tabber som har gjort ondt verre. Dette er ikke min private oppfatning, dette sttter seg p det mange utenlandske og de mest respekterte islandske konomer hevder. Islands strste avis, Morgunbladid, trykket sist helg en artikkel av den respekterte professor emeritus ved Chicago-universitetet, Robert Z. Aliber. Han bruker strre ord enn professorer pleier gjre. Ledernes mangel p forstelse har vrt slik, sier han, at det er usannsynlig at nye ledere som ble plukket tilfeldig ut av telefonkatalogen kunne skape like stort konomisk rot som de nvrende myndigheter.

Ting skjer fort n, og mens dette skrives snakkes det om et kriseln fra Norge, Danmark, Sverige, Japan, IMF og kanskje Russland. Som islending ville jeg ugjerne at andre land blander seg i hvem som styrer Island. Men hvis andre nasjoner skal gi ln til Island, kan de godt stille det krav at Island setter kompetente fagfolk ved roret i den konomiske styringen av landet. Man fr ogs hpe at folket snarest fr mulighet til bytte ut de politikere som har


tla ramenn virkilega a samykkja forhertar strsskaabtur Breta?

Financial Times segir a veri s a ganga fr 600.000.000.000 krna lni svo slendingar geti greitt skaabtur vegna Icesave. Til vibtar eru svo krfur Hollendinga. bar slands eru aeins um 300.000. etta eru v 3.000.000 krnur hvert mannsbarn, ar me taldir hvtvoungar og gamalmenni. 12.000.000 hverja 4-manna fjlskyldu.

Eru Bretar endanlega gengnir af gflunum? Bretar eru um 60 milljnir, ea um 200 sinnum fleiri en vi. essir 600 milljarar jafngilda v aeins 10.000 krnum (50 sterlingspundum) hvern Breta. tli a s ekki svipa hj Hollendingum.

g held a Bretar kunni ekki a reikna. etta eru ekkert annna en strsskaabtur. N vitum vi endanlega hverjir eru vinir okkar og hverjir ekki. Eru Bretar srfringar a sparka sem eru minnimttar, og helst sem liggja? Hva kallast annig menn?

essa einflduu treikninga vantar a minnsta kosti ara eins upph vegna annarra lna. Hver slendingur mun vntanlega skulda yfir 6.000.000 egar upp er stai, og hver 4-manna fjlskylda 25.000.000, .e. barver. Svo megum vi ekki gleyma vxtunum af essum lnum...

Segjum a allt fari versta veg og rijungur landsmanna flytjist r landi. Skuldin deilist 200 sund manns og hkkar r 25 milljn krnum fjlskyldu nstum 40 milljnir. Ekki falleg framtarsn sem gti blasa vi ef menn fara ekki gtilega.

Vonandi tta ramenn sig v hva hangir sptunni og hvaa afleiingar etta hefi fyrir land og j. A sjlfsgu verur fjldafltti fr slandi ni essi arfavitleysa gegn. Ftkt og voli hj eim sem eftir sitja.

Ptur Blndal alingismaur og tryggingastrfringur segir krfur Breta og Hollendinga hlutfallslega 3-4 sinnum hrri en strsskaabtur r sem jverum var gert a greia eftir fyrri heimsstyrjldina !!! Vi vitum hvernig a endai...

480571.jpg

Gordon Brown

Dr. Martin Scheinin, finnskur lagaprfessor og srlegur srfringur Sameinuu janna um mannrttindi barttunni gegn hryjuverkum segir a kvrun breskra stjrnvalda um a nota lg um varnir gegn hryjuverkum til a frysta eignir Landsbankans Bretlandi sni hvernig hgt s a misnota slka lggjf.

Institute for Human Rights - Prfessor Dr. Martin Scheinin. Sj ummli hr.

"Britain's use of anti-terror laws to freeze the assets of failing Icelandic banks shows how such legislation can be abused for purposes other than originally intended, according to Martin Scheinin, the UN special rapporteur on the protection of human rights in the fight against terrorism".


Verur atgervisfltti fr slandi innan skamms? Framt jarinnar er hfi.

Ramenn jarinnar virast ekki hafa lti sr detta hug a ef tlunin er a skrifa upp tfylltan tkka til a mta krfum Icesafe reikningseigenda og annarra mun vera mikill atgervisfltti fr slandi. Unga flki vill ekki lta varpa sr, brnum snum og barnabrnum myrkur ftktar og rbirgar um komin r.

Hr er menntunarstig unga flksins mun betra en va annars staar. Flk mun v ekki eiga erfileikum me a hefja ntt lf erlendis.

ar sem mun frri og tekjulgri vera eftir skerinu verur greislubyrin mun yngri hj eim sem eftir vera. Hverjir vera eftir? Fyrst og fremst eldra flk. Getur a stai undir afborgunum? Auvita ekki.

a er v deginum ljsara: Vi megum ekki me nokkru mti skuldsetja okkur umfram a sem lg segja til um. Annars blasir landaun vi. Svo einfalt er a.

Ramenn: Geri ekkert af fljtfrni. Hugleii afleiingarnar. Skoi lagagrundvllinn rkilega ur en samningar sem eru bger vera endanlegir, eins og Stefn Mr Stefnsson prfessor og Lrus Blndal hstarttarlgmaur benda .

Framt jarinnar er hfi.

" OPINBERRI umru kemur fram a slensk
stjrnvld su langt komin a semja vi Breta og
Hollendinga um mrg hundru milljara krna
skuldbindingar vegna starfsemi tiba Landsbanka
slands eim lndum. Vi undirritair
teljum nausynlegt a lagagrundvllur s skoaur
rkilega ur en slkir samningar vera endanlegir."

Stefn Mr Stefnsson prfessor og Lrus Blndal hstarttarlgmaur Mbl. 15. okt.


byrg rkisins innlnum Bretlandi og Hollandi takmarkist vi Tryggingasj.

Stefn Mr Stefnsson prfessor og Lrus Blndal hstarttarlgmaur skrifuu mjg athyglisvera grein sem nefnist byrg rkisins innlnum Mbl. mivikudaginn 15. oktber. Bloggarinn tekur heils hugar undir a sem ar kemur fram.

greininni segir upphafi:

" OPINBERRI umru kemur fram a slensk
stjrnvld su langt komin a semja vi Breta og
Hollendinga um mrg hundru milljara krna
skuldbindingar vegna starfsemi tiba Landsbanka
slands eim lndum. Vi undirritair
teljum nausynlegt a lagagrundvllur s skoaur
rkilega ur en slkir samningar vera endanlegir."

Sar segir grein lgmannanna:

"slenska rki hefur hyggju a greia slenskum
innlnseigendum fjrhir til a tryggja innstur
eirra. Taki rki sig slkar skuldbindingar
og greii r rkissji myndu r greislur
vera umfram skyldur slenska rkisins eim tilgangi
a tryggja a unnt vri a starfrkja innlenda
innlnastarfsemi framtinni og til a
tryggja efnahagslegan stugleika. Slkar
greislur koma EES-samningnum raun rttri
aeins beint vi enda myndu r ekki fara fram
gildissvii hans nema undantekningartilvikum.
Evrpskar skuldbindingar felast aeins eim
Tryggingasjum sem a framan eru nefndir og
eim reglum sem um gilda.
r reglur snerta
einkavdda banka og Tryggingasj sem er sjlfst
stofnun en ekki slenska rki. r rstafanir
sem rki gerir til a halda uppi efnahagslegum
stugleika framhaldi af v eru v
annars elis. Hefi rki hins vegar breytt lgum
um Tryggingasj me eim htti a innlnseigendum
hefi veri mismuna eftir bsetu kynni
slkt a brjta bga vi reglur EES-samningsins".

"Meginniurstur okkar eru eftirfarandi:
Ekki hvlir nein byrg rkissji vegna stu
innstna Tryggingasjnum.
Lagabreyting sem gerir r fyrir a innlnskrfur
veri forgangskrfur getur staist ef hana
m rttlta me skrskotun neyarrtt.
Greislur sem rki tekur sig a inna af hendi
til innstueigenda hr landi falla almennt utan
gildissvis EES-samningsins nema undantekningartilvikum".

a er deginum ljsara a mikil htta er a slensk stjrnvld su egar samningum vi Breta og Hollendinga um skuldbindingar sem geta gert okkur, brn okkar og barnabrn a rlum um komin r. a m alls ekki gerast.

Sem betur fer er Ptur H. Blndal formaur efnahags- og skattanefndar Alingis sammla lgmnnunum. Hann segir a vafasama hugmynd a slensk stjrnvld skrifi upp tfylltan tkka til a mta krfum hollenskra og breskra Icesave reikningseigenda."g held a a s alls ekki hagur essara ja a slendingum s varpa myrkur ftktar og rbirgar" er haft eftir Ptri Mbl. dag.

N vera stjrnvld a gta sn a gera ekkert fljtfrni. a m alls ekki gera neitt sem varpar okkur myrkur ftktar og rbirgar. Munum a a var hlutaflagi Landsbankinn sem kom okkur essar gngur.

Alingi hltur a vera a fjalla um og samykkja allar skuldbindingar og samninga essu mli.

tryggingasjodur.jpg

Smella risvar mynd til a lesa

www.nyjaisland.is


Hafsinn norurslum dag er 25% meiri en fyrra.

Myndin hr a ofan er fr vefsu IARC-JAXA (International Arctic Research Center & Japan Aerospace Exploration Agency).

Taki eftir raua ferlinum sem snir tbreislu hafss ri 2008 og gula ferlinum sem snir hafsinn ri 2007. Skoi daginn gr 14. oktber sem er ar sem raui ferillinn endar. Munurinn er um 1.576.000 ferklmetrar ea um 25%. Taki einnig eftir a raui ferillinn er kominn upp fyrir ljsgrna ferilinn fyrir ri 2005. Hgt er a skja Excel skjal vefsu IARC-JAXA me ggnum sem ferlarnir eru teiknair eftir.

Nttran ltur ekki a sr ha og fer snu fram. a er samt rtt a rtta a a er alls ekki hgt a draga neinar lyktanir um veurfarsbreytingar af essu.

Myndin hr fyrir nean snir samanbur ranna 2007 og 2008 mia vi 13. oktber. Sj hr.


Nausyn ess a vera bjartsnn og jkvur...

N egar innviir jflagsins hafa veri a hrynja er mikilvgt a hugsa til ess hve vel vi stndum a mrgu leyti. Reyna a hugsa jkvtt um framtina. vissan nagar marga og v er mikilvgt a standa saman. Sna vinttu og hlhug. Hjlapst a. ll l birtir upp um sir, en a getur teki tma. Ljsi er framundan.


Vi eigum gott land me miklum aulindum sem ba ess a vera nttar. Auvita verur a stga varlega til jarar og gta ess a skemma ekki nttruvermti, en jafnframt er nausynlegt a reyna eftir fremsta megni a setja af sta arbr verkefni til a reyna a f hjl atvinnulfsins til a snast. N verum vi ll a lta kringum okkur og leggja hfui bleyti. Verum a vera samtaka. Margt smtt gerir eitt strt. Saman getum vi komist yfir erfileikana, en vi megum alls ekki missa minn.

Menntun slendinga er me v besta sem gerist heiminum. slendingar eru rnir og duglegir. Hugmyndarkir og skynsamir. Hvernig vri a reyna a safna saman hugmyndum um hva gera m til a flta fyrir batanum?

Bloggarar eru me gott tki til a skiptast hugmyndum og koma eim framfri. Notum hugmyndaflugi. Rum hugmyndir og rri. Munum a or eru til alls fyrst.

Framundan er lver Reykjanesi og jafnvel anna Bakka. Til a knja au arf a virkja jarvarma og vatnsfll. Nausynlegt er a sj til ess a slendingar njti forgangs vi framkvmdir. Ekki veitir af. Hver veit nema essar tvr framkvmdir geti hjlpa verulega til a komast yfir erfiasta hjallann.

rugglega er hgt a koma auga margt anna sem gera mtti, a s ekki eins strt snium. Margt smtt gerir eitt strt. Stundum mjg strt.

Bjartsni:

Frbrt efni Spegli RV:

Vital vi skynsama og bjartsna menn. Smella hr til a hlusta.

Jn G. Hauksson ritsjri Frjlsrar verslunar: Verldin eins og hn var nlega, og rleggingar um hvernig vi endurreisum viskiptalfi og komumst t r kreppunni. Lfi heldur fram...

Gylfi Magnsson dsent hagfri vi H: Jafnvgi gjaldeyrismarkai gti komist innan nokkurra daga og lfi svipa horf eftir fein r. Lf heilbrigara hagkerfi ar sem feinir aumenn ra ekki yfir strum hluta efnahagslfsins...

Sj einnig gott vital vi Benedikt Jhannesson og Gylfa Magnsson Kastljsinu 9. okt. hr.

Sj:

Vefur BBC News:
What happened to Iceland?
Jon Danielsson
Economist, Financial Markets Group, London School of Economics

Sj grein gsts Valfells Silfri Egils: Vireisn

Verum bjartsn og dugleg. a skiptir mestu mli.


Smstirni fellur jrina afararntt rijudags 7. okt.

asteroid-hits-earth-2_692018.jpgStjrnufringar Bandarkjunum sendu fyrir stundu fr sr tilkynningu ar sem fram kemur a smstirni str vi bl (1 til 5 metrar verml), mun falla inn lofthjp jarar og brenna ar upp ntt (sem sagt afarantt 7. oktber) klukkan 02:46 a slenskum tma.

Hvorki flki n byggingum stafar nokkur htta af essu smstirni v a er of lti til a geta valdi skaa. bar Sdan eiga aftur mti von strglsilegri flugeldasningu.

Bist er vi miklum vgahhnetti og eldglringum v orka vi sprengingu um einu kltonni (1.000.000 kg) af TNT mun vntanlega losna r lingi egar smstirni brennur upp lofthjpnum, skv. frtt spaceweather.com

Sj nnar Stjrnufrivefnum. ar er g grein eftir Svar Helga Bragason.

Stjrnufrivefnum m bast vi frekari fregnum jafnum og r berast, svo og myndum ef r nst af fyrirbrinu.

Sj einnig:

Space Weather News for Oct. 6, 2008 20:02
http://spaceweather.com

Miki lag er n vefnum Spaceweather.com og erfitt a opna hann.

INCOMING ASTEROID: A small, newly-discovered asteroid named 2008 TC3 is approaching Earth and chances are good that it will hit. Steve Chesley of JPL estimates that atmospheric entry will occur on Oct 7th at 0246 UTC over northern Sudan [ref]. Measuring only a few meters across, the space rock poses NO THREAT to people or structures on the ground, but it should create a spectacular fireball, releasing about a kiloton of TNT in energy as it disintegrates and explodes in the atmosphere. Odds are between 99.8 and 100 percent that the object will encounter Earth, according to calculations provided by Andrea Milani of the University of Pisa. [ephemeris] [3D orbit]

Tmariti Astronomy: Asteroid will disintegrate in Earth's atmosphere tonight

NASA: Small Asteroid Predicted to Cause Brilliant Fireball over Northern Sudan

081006-space-asteroid-vsmall-255p_vsmall.jpg
Litli punkturinn miri mynd er smstirni. Stjrnur koma fram sem strik.
--- --- --- --- --- --- --- --- ---

Uppfrt 7. okt. 2008:

Sj hr.

Tuesday, 07 October , 2008, 14:09

New Delhi: It was a spectacular show in the sky early Tuesday morning, when a small asteroid entered the earth's atmosphere releasing a huge amount of light and energy before exploding.

The asteroid, 2008 TC3, entered the earth's atmosphere at 2.46 am (GMT) in Sudan (Africa). The asteroid was also visible in Europe but not in Asia.

"Measuring only a few meters across, the space rock created a spectacular fireball, releasing huge energy as it disintegrated and exploded in the atmosphere," Director of Nehru Planetarium N Rathnashree said.

Uppfrt 7. okt. 2008 kl. 23:15:

Af Spaceweather.com

ASTEROID IMPACT--UPDATE: Asteroid 2008 TC3 hit Earth this morning, Oct. 7th, and exploded in the atmosphere over northern Sudan. An infrasound array in Kenya recorded the impact. Dr. Peter Brown of the University of Western Ontario has inspected the data and he estimates that the asteroid hit at 0243 UTC with an energy between 1.1 and 2.1 kilotons of TNT. Most of the 3-meter-wide space rock should have been vaporized in the atmosphere with only small pieces reaching the ground as meteorites.


Image credit: Peter Brown, University of Western Ontario

No pictures of the fireball have been submitted; the impact occurred in a remote area with few and possibly no onlookers capable of recording the event. So far, the only report of a visual sighting comes from Jacob Kuiper, General Aviation meteorologist at the National Weather Service in the Netherlands:

"Half an hour before the predicted impact of asteroid 2008 TC3, I informed an official of Air-France-KLM at Amsterdam airport about the possibility that crews of their airliners in the vicinity of impact would have a chance to see a fireball. And it was a success! I have received confirmation that a KLM airliner, roughly 750 nautical miles southwest of the predicted atmospheric impact position, has observed a short flash just before the expected impact time 0246 UTC. Because of the distance it was not a very large phenomenon, but still a confirmation that some bright meteor has been seen in the predicted direction. Projected on an infrared satellite-image of Meteosat-7 of 0300 UTC, I have indicated the position of the plane (+) and the predicted impact area in Sudan (0)."

2008 TC3 was discovered on Oct. 6th by astronomers using the Mt. Lemmon telescope in Arizona as part of the NASA-funded Catalina Sky Survey for near-Earth objects. Asteroids the size of 2008 TC3 hit Earth 5 to 10 times a year, but this is the first time one has been discovered before it hit.

pre-impact images: from Paolo Beltrame of CAST Astronomical Observatory, Talmassons, Italy; from Eric Allen of Observatoire du Cegep de Trois-Rivieres, Champlain, Qubec; from Ernesto Guido et al. of Remanzacco Observatory, Italy; from S.Korotkiy and T.Kryachko of Kazan State University Astrotel observatory, Russia;


Nsta sa

Höfundur

Ágúst H Bjarnason
Ágúst H Bjarnason

Verkfr. hjá Verkís.
agbjarn-hjá-gmail.com

Audiatur et altera pars

Aðeins málefnalegar athugasemdir, sem eiga ótvíætt við efni viðkomandi pistils, og skrifaðar án skætings og neikvæðni í garð annarra, og að jafnaði undir fullu nafni, verða birtar. 

Um bloggi

Ginnungagap

mislegt

Loftslag

Click to get your own widget

Teljari

free counters

lver

http://metalprices.com/PubCharts/PublicCharts.aspx?metal=al&type=L&weight=t&days=12&size=M&bg=&cs=1011&cid=0

Slin dag:

(Smella mynd)

.

Vinnan mn:

Oluveri dag:

Heimsknir

Flettingar

  • dag (28.6.): 2
  • Sl. slarhring: 20
  • Sl. viku: 91
  • Fr upphafi: 696913

Anna

  • Innlit dag: 2
  • Innlit sl. viku: 72
  • Gestir dag: 2
  • IP-tlur dag: 2

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Jn 2017
S M M F F L
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30  

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband