Bloggfrslur mnaarins, mars 2010

Eldgosi og HDR (High Dynamic Range) myndataka...

Eldgos 27. mars 2010, HB

HDR mynd
(Smella tvisvar mynd til a stkka)

Vi hjnin skruppum Trllagj nrri fjallinu Einhyrningi til a vira fyrir okkur eldgosi sastliinn laugardag ljsaskiptunum. a er sjlfu sr ekki frsgur frandi, en essum pistli tla g a kynna ljsmyndatkni sem getur, egar vel tekst til, skila einstkum myndum. Tknin kallast HDR, sem stendur fyrir High Dynamic Range imaging.

Myndin sem trnir efst sunni er tekin annig, en er ekkert merkileg n srstk a ru leyti. ar sem g hana til bi sem HDR og venjulega, og ar sem eldgosi er allra vrum, nota g hana sem dmi.

-

Skoum n myndina hr fyrir nean. Hn er "venjuleg", nnast eins og hn kom beint r myndavlinni. hefur veri reynt a bta hana smvegis me myndvinnsluforriti. Ekkert venjuleg sem slk. Myndin er miklu verri en g upplifi myndefni stanum, v g s landslagi og himininn vel.

Slin var rtt komin niur undir sjndeildarhringinn og rkkri fari a skella . g var ekki me rftinn, annig a hristivrnin 17-85mm linsunni fyrir Canon 400D myndavlina kom sr vel. Myndin er smilega skrp, en birtuskilin afleit.

egar maur tekur myndir vi svona astur er er erfitt a lsa myndina rtt. Anna hvort verur himininn alltof ljs ea landi alltof dkkt. Oft er tiloka a n hvoru tveggja rtt lstu samtmis. Myndirnar vera leiinlegar.


Venjuleg mynd.
(etta er reyndar 1/3 af HDR myndinni).

Til a ba til HDR mynd eru teknar rjr (stundum fimm) myndir af sama myndefninu, en me mismunandi stillingum. Ein myndanna er "rtt" lst eins og myndavlin vill hafa hana, .e. myndavlin reynir a n bi landslaginu og himninum smilega lstum, nnur er lst mun lengur til a landslagi sjist, og s rija er lst mun skemur til ess a skin komi vel fram. Oft lsir maur venjulega samkvmt ljsmlingu, fjrfalt lengur (+2 stopp) og fjrfalt skemur (-2 stopp). Litlu myndirnar hr fyrir nean sna essar rjr tgfur af myndinni. Srstakt forrit er san nota til a fella essar rjr myndir saman. g notai Photomatix Pro.

Best er a nota rft svo allar myndirnar veri eins, nota RAW (hgt me DSLR myndavlum, gefur meira birtusvi en jpg), og nota sjlfvirkt "bracketing" sem lsir sjlfkrafa myndirnar mismunandi htt. a er hgt a n gum rangri einfaldari htt me vasamyndavl og jpg, n rfts. a sakar ekki a reyna :-)

allar_eldgos_200w_edited-2.jpg

Myndirnar rjr sem notaar voru HDR myndina sem er efst sunni.
Efsta er "rtt lst" ( dekkra lagi), mimyndin er undirlst um 2 stopp, og nesta myndin yfirlst um 2 stopp.

Til a fella saman essar rjr myndir HDR er hgt a nota t.d. Photoshop Elements 8. rangurinn verur okkalegur. Bestur rangur nst lklega me srhfu forriti eins og Photomatix. a er tiltlulega auvelt og fljtlegt a fella myndirnar saman HDR mynd, en tekur vi sm nostur vi a varpa myndinni svo vel s yfir birtusvi endanlegu myndarinnar, ea svokalla tone mapping.

---

A lokum eru tvr myndir sem voru teknar af slarlaginu smu fer. Fyrri myndin er venjuleg, en sari HDR. Hr gleymdi g a stilla RAW annig a myndirnar voru jpg. essu tilviki hefi jafnvel veri betra a taka fimm myndir sta riggja v slin er ofurbjrt. a er mislegt a essari HDR mynd, en hn snir hvernig hgt er a n samtmis himninum, bjartri slinni og blunum sem koma akandi rkkrinu. Skin koma betur fram svo og landslagi fjarska.


Venjuleg mynd


HDR mynd

---

Vibt 4. aprl:

Sm tilraun innanhss.

img_2433.jpg
Venjuleg mynd
Allt of mikill birtumunur ti og inni. Landslagi fyrir utan gluggann sst ekki.
img_2434_1_2_3_tonemapped.jpg
HDR mynd
Notaar voru fjrar myndir lstar 1/200 sek, 1/50, 1/10, og 1/3 sek. Ljsop f7,0. 100 ISO.
Landslagi fyrir utan gluggann sst jafn vel og skmaskotin inni.
---

etta var aeins ltilfjrleg kynning essari tkni sem gefur mguleika miklu birtusvii, miklu meira en hgt er a n venjulegri mynd, hvort sem er pappr ea skj.

tarefni:

Wikipedia: High dynamic range imaging

Video sem snir hvernig nota m Photoshop Elements 8 til a ba til HDR myndir

Vefsa sem snir hvernig nota m Photoshop Elements 8 til a ba til HDR myndir

Photomatix forriti

Bloggsa: HDR - hugaver njung ljsmyndatkni (Kjartan Sigursson)


---

Hluti efstu myndarinnar. Taki eftir flkinu efst fjallinu

(Smella tvisvar mynd til a stkka)

N er bara a prfa sjlfur HDR! Ng er til af kennsluefni netinu... etta er mun auveldara en virist vi fyrstu sn.


Jn lafsson ritstjri, skld, alingis- og vintramaur 160 ra dag...

  • Hvaa slendingur fli til Noregs tvtugur vegna magnas kveskapar, slendingabrags?
  • Hver orti Mninn htt himni skn" 21 rs gamall?
  • Hver var a sem var a flja land fyrir skrif sn 23 ra a aldri, og n til Bandarkjanna?
  • Hvaa hfingjadjarfi slendingur var a sem Ulysses Grant Bandarkjaforseti sendi me herskipi rannsknaleiangur til Alaska, og lenti san kendiri me forsetanum, n 24 ra?
  • Hver hafi form um a stofna rki slendinga Alaska?
  • Hver hefur veri kallaur fair ntma blaamennsku slandi?
  • Hver var fddur 20. mars 1850, fyrir nkvmlega 160 rum?

Auvita var etta Jn lafsson, sem bi fyrr og sar fkkst meal annars vi ritstjrn fjlmargra blaa og sat Alingi um rabil. Hann segir af sr ingmennsku risvar og eitt skipti gefur hann skringu a a s fyrir nean hans virinu a sitja Alingi me jafn heimskum mnnum og ar vru meirihluta! Svei mr , ef g skil hann ekki vel Wink

Jn vakti snemma athygli fyrir venjulega ritleikni og tilrif rumennsku. Hann tti ljngfaur og hafi bilandi traust sjlfum sr. Hfingjadjarfur me afbrigum og skld gott. Lklega hefur hann veri ritstjri fleiri blaa og tmarita en nokkur annar slendingur fyrr og sar, en hann hf blaamannsferil sinn sextn ra Latnusklanum. Fyrstu bk sna; Hefndina, gefur hann t 17 ra og gefur einnig t blai Baldur...

Um Jn hafa veri skrifaar tvr mjg hugaverar bkur sem notaar voru sem heimild:

Hjrtur Plsson: Alaskafr Jns lafssonar 1874. Bkatgfa Menningarsjs 1975.

Gils Gumundsson: vintramaur - Jn lafsson ritstjri. Vaka-Helgafell 1987.

a er vri auvita gjrsamlega t htt a tla sr a gera vi Jns einhver skil stuttu afmlisspjalli, og v verur essi umfjllun mjg yfirborskennd. Einungis rstutt spjall lttum ntum, enda ekki anna vieigandi afmlisdegi.

Jn var varla tvtugur egar hann varpai sprengju inn samflagi me kvi snu slendingabrag. Kvi birtist Baldri 19. mars 1870, daginn fyrir tvtugsafmli hans. Ntusett yfir heila su. slendingabragur var ortur undir sjlfum barttusng frnsku byltingarinnar, Marseilleansinum. a dugi ekkert minna. (rsmella mynd).

Sjaldan hefur meiri skruggu slegi niur voru landi en egar slendingabragur kom prent", skrifai tengdasonur Jns ritger um hann. Fyrst uru menn alveg orlausir, klumsa, a nokkur skyldi ora a yrkja og tala svona! En svo hljp kvi eins og eldur sinu um endilangt sland og vakti mnnum hug og djrfung. a var v kvi a akka, segja kunnugir menn, a stjrnarbtin var a hugamli almennings".... "slendingabragur fr um landi eins og eldibrandur, og Jn var ofsttur fyrir. Aldrei hefur hann lklega tt skttara vi sinni".

a er skemmst fr v a segja, a tgfa Baldurs var stvu, sakaml var hfa ar sem Jn vari sig sjlfur. urfti auvita ekki hjlp annarra. Jn var dmdur undirrtti 50 rkisdala sekt, mli fr fyrir landsyfirrtt ar sem Jn fkk vgan dm, en stiftamtmaur frjai tafarlaust til hstarttar. ar voru gleraugu dmaranna aldnsk og Jni leist ekki blikuna og fli til Noregs 15. oktber. Hann dvaldi ar rmt r og kynntist ar fremstu andans mnnum Normanna eins og Bjrnstjerne Bjrnson...

slendingabragur

Vakni! vaki! verka til kveur

vleg yur n skelfinga t!

Vakni deigum mishug meur:

nau bin er frjlsbornum l!

jin hin arma, hamingju horfna

heillum og frelsi vill stela oss fr

og ningvaldi hyggst oss hrj,

hyggur okkur til rlkunar borna.

n vopna vinm enn

veitum, frjlsir menn!

og ristum Dnum naprast n,

sem nokkur ekkir t.

En eir flar, sem frelsi vort svkja

og flja li me ningafans,

sem af tlendum upphef sr snkja,

eru svvira og pest furlands.

Blvi eim ttjr deyjanda degi,

daprasta formling li eim str,

en brimrt, fossar, fjllin h

veiti fri stundar-langan eim eigi.

Frjls v a slands j

hn ekkir heims um sl

ei djfullegra dlaust ing

en danskan slending.

Lta hljtum vr lgra haldi,

ltur gott ml, v ofbeldi er rammt!

En tt ltum vr lyddanna valdi,

ltum aeins nauugir samt!

Frelsisins sjlfir ei flettum oss klum,

frjlsir vr samykkjum aldregi rangt!

v vst oss hefnt ess verur strangt!

Von um uppreisn oss brenni um!

a ussa j er geymt,

sem eygi oss er gleymt!

v ristum Dnum naprast n,

sem nokkur ekki t.

---

Um a leyti sem Jn fer til Bandarkjanna 23 ra gamall og landfltta anna sinn, n vegna greinarinnar Landshfingja-hneyksli" Gngu-Hrlfi, voru vesturferir slendinga nhafnar. Litla sldin ri enn rkjum og verttan var mild slandi. Jn gerist einn af leitogum slendinga Vesturheimi og vildi a eir stofnuu voldugt rki Alaska. Bandarkjaforseta var skrifa brf, Jn fr samt rum vert yfir Bandarkin ar sem herskipi Portsmouth bei Jns og flaga hans, sem skrir voru sjliar hernum, a undirlagi Bandarkjaforseta og flutti norur til Alaska 24 dgum ar sem eir skouu landkosti og leist vel . Siglt var smu lei til baka, haldi vert yfir Bandarkin ar sem tarleg skrsla var skrifu New York. Bi slensku og ensku. Jn gekk fund Ulysses Grant Bandarkjaforseta og afhenti skrsluna...

Myndin af Jni sem er hr fyrir ofan er tekin Alaskafrinni og er Jn ar einkennisbningi bandarska flotans.

ulysses-grant.jpgBrursonur Jns, Bjrn Plsson (lafssonar sklds) Kalman (s hinn sami og gti hafa veri fyrirmynd austurska snillingsins Stefan Zweig sgunni Manntafl), sagi frnda snum, Hkoni Bjarnasyni skgrktarstjra, og hafi a eftir afa hans, Jni lafssyni , a Grant forseti og Jn hefu sest a sumbli, eftir a Jn afhenti forsetanum skrslu Alaskafaranna. Vel fr me eim. Og kom ar brtt a eim tti fullrngt um sig Hvta hsinu og lgu lei sna helstu knpur Washingtonborgar. egar eim tk a leiast, hldu eir aftur heimleiis, og fylgdi Jn forsetanum a dyrum Hvta hssins. Grant vildi halda fram, en Jn kvast vera orinn of syfjaur og slptur og hafnai boinu. Grant sagist myndu blta Bakkus einn, en hafi or v a sr vri fjr vant. Jni fannst hgur vandi a bta r v og sagi Bandarkjaforseta a hann skyldi lna honum hlfan silfurdal sem hann vri me sr. v tk Grant fegins hendi, enda orinn urrbrjsta. Vi svo bi kvddust eir, og er vst me llu a eir hafi sst eftir a. Auvita var tala um a a hinn slenski lnadrottinn vitjai fjrins vi hentugleika, en a frst fyrir, svo a aan fr gat Jn lafsson spauga me a, egar honum sndist, a hann teldi til skuldar hj Bandarkjaforseta. Afkomendur Jns telja sig n eiga tilkall til silfurdalsins hlfa og munu vntanlega innheimta hann vi fyrstu hentugleika egar eir eiga lei um Washingtonborg ... Halo

-

Ekkert var r landnmi slendinga Alaska og Jn sneri aftur til slands 1875. San fr hann aftur til Vesturheims og gerist ritstjri Lgbergs og san Heimskringlu. Jn var aalhvatamaur a slendingadags-htinni Winnipeg sem haldin hefur veri sliti san 1890. ri 1893 gaf Jn t mnaarriti ldina, sem var afbragsgott menningarrit og birti rvals skldskap, frsluefni og menningarumru. Stephan G. orti miki ldina. Jn sneri aftur til slands og sat m.a. ingi um skei. Jn var allgott skld og hann hefi gjarnan vilja rkta gfu betur. En hann var kafur athafnamaur og hafi v lti tm til yrkinga. Alingisvefnum m lesa vigrip Jns.

-


Jja, a er stulaust a reyta afmlisgesti meira rausi um Jn. Bkling hans um Alaska, Lsing landi og lands-kostum, samt skrslu innar slensku sendinefndar um stofnun slenskrar nlendu" m lesa me v a smella hr. ar er allt lesmli a finna samt nokkrum myndum sem nappa var r bkunum sem minnst er hr a ofan. a er gaman a sj hve vndu og tarleg essi skrsla er. Bklingurinn er m.a. varveittur bkasafni Bandarkjaings, Library of Congress.

ess m a lokum geta a Jn lafsson var langafi tveggja sem sst hafa Moggablogginu; ess sem essar lnur ritar og Halldrs Jnssonar. Lklega hefur Jn lafsson veri einn mesti bloggari sem sland hefur ali, svo a hann hafi ekki haft yfir ru stlvopni a ra en sjlfblekungi sem hann mundai spart. Hann urfti hvorki tlvu n Internet til a koma snum hugmyndum framfri...

Til hamingju me daginn gti langafi Wizard

--- --- ---

Svo vill til, a hinn gti tvarpsmaur Gumundur Andri Thorsson hefur undanfarin fjgur sunnudagskvld fjalla um Jn lafsson ttum snum Andrarmum. Hlusta m ttina vef RV, t.d. me v a hlaa niur mp3 skrm. Best er a hlaa eim niur me v a hgrismella r (Save link as), og nota san t.d. Windows Media Player til a hlusta r. Smella hr.

Ea smella hr beint skrrnar: 2010.02.21.mp3, 2010.02.28.mp3, 2010.03.07.mp3 & 2010.03.14.mp3

Athugi a umfjllunin um Jn er frekar aftarlega hljskrnum, en auvelt er a fara fram og aftur tma me sleanum sem er forritinu sem npta er til a hlusta...



Skrr tengdar essari bloggfrslu:

Norurljs Satrnusi og geimveri --- Myndir og myndbnd...

Norurljs


Ekki bara norurljs, heldur auvita einnig suurljs.... Allir hafa s norurljsin dansa himninum, en hve margir hafa s norurljs rum reikistjrnum? au eru einnig ar, a er a segja ef reikistjrnurnar hafa ngilega flugt segulsvi til a fanga rafagnir fr slinni. annig eru engin norurljs Venusi og Mars, en undurfgur Satrnusi og Jpter. Satrnus ber af fegur.

Hr fyrir nean eru nokkrar myndir og myndbnd af norurljsum essari fallegu reikistjrnu. Sjn er sgu rkari - njti myndanna!





--- --- ---
myndasafni Skarphins rinssonar "Skarpa" leynast fallegar og skarpar norurljsamyndir
Vissulega eru norurljsin falleg, en allt er best hfi:


flug slgos geta haft afdrifarkar afleiingar jru niri


Flugvlar framtarinnar vera margar hverjar rafknnar - Myndbnd...

essi draumur er orinn a veruleika. essi fallega tveggja manna flugvl myndinni er rafknin og v nstum hljlaus. etta er alvru flugvl fullri str, en ekki leikfang. Flugvlin er knversk og kallast Yuneec e430. (Yuneec er bori fram eins og unique). Sj myndir og myndbnd hr.

ur hefur veri fjalla um rafknnar mannbrar flugvlar pistlinum: Rafknnar alvru flugvlar - Myndir og myndbnd

Sjn er sgu rkari:




essi stra B-50 sprengjuflugvl sem er eigu Tony Nijhuis er rafknin. Ekki mannbr eins og Yuneec:


Heimur heljarrm - Yfirvofandi loftslagsbreytingar...


Undanfari hafa veri frttum fjlmila heimsins gnvnlegar lsingar standinu lofthjpi jarar. Fyllsta sta er til a gefa essu gaum, v gnvaldurinn er allt um kring, snilegur og undirfrull Ninja

Lesi meira tilefni ess a helgin er nnd... Smile

Hr fyrir nean eru allmargar tilvitnanir frttir. Orrttar frummlinu.


The Arctic Ocean is warming up, icebergs are growing scarcer and in some places the seals are finding the water too hot, according to a Commerce Department report published by the Washington Post. Writes the Post: Reports from fishermen, seal hunters and explorers. . . all point to a radical change in climate conditions and . . . unheard-of temperatures in the Arctic zone . . . Great masses of ice have been replaced by moraines of earth and stones . . . while at many points well-known glaciers have entirely disappeared.

Ljtt a lesa essa frsgn sem er r Washington Post 2. nvember. Reyndar var a fyrir nu ratugum, ea ri 1922. Hr fyrir nean eru fleiri rklippur, allt fr v 1870, ea fyrir svo sem 130 rum. N hltur standi a vera virkilega slmt fyrst a hefur vara svona lengi. Hva getum vi gert mlinu? Er ekki heimurinn heljarrm?

>>> Det er en frygtelig historie! ... Og det kom i avisen og det blev trykt og det er ganske vist:
En lille fjer kan nok blive til fem hns! <<<

The climate of New-York and the contiguous Atlantic seaboard has long been a study of great interest. We have just experienced a remarkable instance of its peculiarity. The Hudson River, by a singular freak of temperature, has thrown off its icy mantle and opened its waters to navigation. - New York Times, Jan. 2, 1870

Is our climate changing? The succession of temperate summers and open winters through several years, culminating last winter in the almost total failure of the ice crop throughout the valley of the Hudson, makes the question pertinent. The older inhabitants tell us that the winters are not as cold now as when they were young, and we have all observed a marked diminution of the average cold even in this last decade. - New York Times, June 23, 1890

The question is again being discussed whether recent and long-continued observations do not point to the advent of a second glacial period, when the countries now basking in the fostering warmth of a tropical sun will ultimately give way to the perennial frost and snow of the polar regions. - New York Times, Feb. 24, 1895

Professor Gregory of Yale University stated that another world ice-epoch is due. He was the American representative to the Pan-Pacific Science Congress and warned that North America would disappear as far south as the Great Lakes, and huge parts of Asia and Europe would be wiped out. - Chicago Tribune, Aug. 9, 1923

The discoveries of changes in the suns heat and southward advance of glaciers in recent years have given rise to the conjectures of the possible advent of a new ice age - Time Magazine, Sept. 10, 1923

Headline: America in Longest Warm Spell Since 1776; Temperature Line Records a 25-year Rise - New York Times, March 27, 1933

America is believed by Weather Bureau scientists to be on the verge of a change of climate, with a return to increasing rains and deeper snows and the colder winters of grandfathers day."- Associated Press, Dec. 15, 1934

Warming Arctic Climate Melting Glaciers Faster, Raising Ocean Level, Scientist Says - A mysterious warming of the climate is slowly manifesting itself in the Arctic, engendering a serious international problem, Dr. Hans Ahlmann, noted Swedish geophysicist, said today. - New York Times, May 30, 1937

Greenlands polar climate has moderated so consistntly that communities of hunters have evolved into fishing villages. Sea mammals, vanishing from the west coast, have been replaced by codfish and other fish species in the areas southern waters. - New York Times, Aug. 29, 1954

An analysis of weather records from Little America shows a steady warming of climate over the last half century. The rise in average temperature at the Antarctic outpost has been about five degrees Fahrenheit. - New York Times, May 31, 1958

Several thousand scientists of many nations have recently been climbing mountains, digging tunnels in glaciers, journeying to the Antarctic, camping on floating Arctic ice. Their object has been to solve a fascinating riddle: what is happening to the worlds ice? - New York Times, Dec. 7, 1958

After a week of discussions on the causes of climate change, an assembly of specialists from several continents seems to have reached unanimous agreement on only one point: it is getting colder. - New York Times, Jan. 30, 1961

Like an outrigger canoe riding before a huge comber, the earth with its inhabitants is caught on the downslope of an immense climatic wave that is plunging us toward another Ice Age. - Los Angeles Times, Dec. 23, 1962

Col. Bernt Balchen, polar explorer and flier, is circulating a paper among polar specialists proposing that the Arctic pack ice is thinning and that the ocean at the North Pole may become an open sea within a decade or two. - New York Times, Feb. 20, 1969

By 1985, air pollution will have reduced the amount of sunlight reaching earth by one half ... - Life magazine, January 1970

In ten years all important animal life in the sea will be extinct. Large areas of coastline will have to be evacuated because of the stench of dead fish. - Paul Ehrlich, Earth Day, 1970

Civilization will end within 15 or 30 years unless immediate action is taken against problems facing mankind. We are in an environmental crisis which threatens the survival of this nation, and of the world as a suitable place of human habitation. - Barry Commoner (Washington University), Earth Day, 1970

Because of increased dust, cloud cover and water vapor, the planet will cool, the water vapor will fall and freeze, and a new Ice Age will be born. - Newsweek magazine, Jan. 26, 1970

The United States and the Soviet Union are mounting large-scale investigations to determine why the Arctic climate is becoming more frigid, why parts of the Arctic sea ice have recently become ominously thicker and whether the extent of that ice cover contributes to the onset of ice ages. - New York Times, July 18, 1970

In the next 50 years, fine dust that humans discharge into the atmosphere by burning fossil fuel will screen out so much of the suns rays that the Earths average temperature could fall by six degrees. Sustained emissions over five to 10 years, could be sufficient to trigger an ice age. - Washington Post, July 9, 1971

Its already getting colder. Some midsummer day, perhaps not too far in the future, a hard, killing frost will sweep down on the wheat fields of Saskatchewan, the Dakotas and the Russian steppes. . . . - Los Angles Times, Oct. 24, 1971

An international team of specialists has concluded from eight indexes of climate that there is no end in sight to the cooling trend of the last 30 years, at least in the Northern Hemisphere. - New York Times, Jan. 5, 1978

A poll of climate specialists in seven countries has found a consensus that there will be no catastrophic changes in the climate by the end of the century. But the specialists were almost equally divided on whether there would be a warming, a cooling or no change at all. - New York Times, Feb. 18, 1978

A global warming trend could bring heat waves, dust-dry farmland and disease, the experts said Under this scenario, the resort town of Ocean City, Md., will lose 39 feet of shoreline by 2000 and a total of 85 feet within the next 25 years. - San Jose Mercury News, June 11, 1986

Global warming could force Americans to build 86 more power plantsat a cost of $110 billionto keep all their air conditioners running 20 years from now, a new study says...Using computer models, researchers concluded that global warming would raise average annual temperatures nationwide two degrees by 2010, and the drain on power would require the building of 86 new midsize power plants - Associated Press, May 15, 1989

New York will probably be like Florida 15 years from now.St. Louis Post-Dispatch, Sept. 17, 1989 (Reyndar var a fugt 20 rum sar).

[By] 1995, the greenhouse effect would be desolating the heartlands of North America and Eurasia with horrific drought, causing crop failures and food riots . . . [By 1996] The Platte River of Nebraska would be dry, while a continent-wide black blizzard of prairie topsoil will stop traffic on interstates, strip paint from houses and shut down computers . . . The Mexican police will round up illegal American migrants surging into Mexico seeking work as field hands. - Dead Heat: The Race Against the Greenhouse Effect, Michael Oppenheimer and Robert H. Boyle, 1990.

It appears that we have a very good case for suggesting that the El Ninos are going to become more frequent, and theyre going to become more intense and in a few years, or a decade or so, well go into a permanent El Nino. So instead of having cool water periods for a year or two, well have El Nino upon El Nino, and that will become the norm. And youll have an El Nino, that instead of lasting 18 months, lasts 18 years, according to Dr. Russ Schnell, a scientist doing atmospheric research at Mauna Loa Observatory. - BBC, Nov. 7, 1997 (Nstu rj r eftir 1998 r La Nina rkjum. Ekki El Nino).

Scientists are warning that some of the Himalayan glaciers could vanish within ten years because of global warming. A build-up of greenhouse gases is blamed for the meltdown, which could lead to drought and flooding in the region affecting millions of people.The Birmingham Post, England, July 26, 1999

This year (2007) is likely to be the warmest year on record globally, beating the current record set in 1998. - ScienceDaily, Jan. 5, 2007

Arctic warming has become so dramatic that the North Pole may melt this summer (2008), report scientists studying the effects of climate change in the field. Were actually projecting this year that the North Pole may be free of ice for the first time [in history], David Barber, of the University of Manitoba, told National Geographic News aboard the C.C.G.S. Amundsen, a Canadian research icebreaker. - National Geographic News, June 20, 2008

So the climate will continue to change, even if we make maximum effort to slow the growth of carbon dioxide. Arctic sea ice will melt away in the summer season within the next few decades. Mountain glaciers, providing fresh water for rivers that supply hundreds of millions of people, will disappear - practically all of the glaciers could be gone within 50 years. . . Clearly, if we burn all fossil fuels, we will destroy the planet we know . . . We would set the planet on a course to the ice-free state, with sea level 75 metres higher. Climatic disasters would occur continually. Dr. James Hansen (NASA GISS), The Observer, Feb. 15, 2009.

fff...

Fylgist n vel me fjlmilunum. Hvaa frttir af gnvaldinum mikla flytja eir okkur nst?

Eigum vi ekki a kla okkur aeins. M bja upp s?...

... og mean vi erum a kla okkur, hva ir Dj vu sem vi upplifum?
Sj tskringu okkar ylhra hr.

global_warming_by_teabing_967141.jpg

Og svo ein klasssk frsgn lokin um frtt sem er alveg snn og kom meira a segja blunum:

Det er ganske vist!
Eventyr af Hans Christian Andersen 1852

Det er en frygtelig historie! sagde en hne, og det omme i den kant af byen, hvor historien ikke var passeret. Det er en frygtelig historie i hnsehuset! jeg tr ikke sove alene i nat! det er godt at vi er mange sammen p hjalet! Og s fortalte hun, s at fjerene rejste sig p de andre hns og hanen lod kammen falde. Det er ganske vist!

Men vi vil begynde med begyndelsen, og den var i den anden kant af byen i et hnsehus. Solen gik ned og hnsene flj op; en af dem, hun var hvidfjeret og lavbenet, lagde sine reglementerede g og var, som hne, respektabel i alle mder; idet hun kom til hjals, pillede hun sig med nbbet, og s faldt der en lille fjer af hende.

Der gik den! sagde hun, jo mere jeg piller mig, des dejligere bliver jeg nok! Og det var nu sagt i munterhed, for hun var det muntre sind mellem de hns, i vrigt, som sagt, meget respektabel; og s sov hun.

Mrkt var det rundt om, hne sad ved hne og den, som sad hende nrmest, sov ikke; hun hrte og hun ikke hrte, som man jo skal i denne verden, for at leve i sin gode rolighed; men sin anden naboerske mtte hun dog sige det: Hrte du hvad her blev sagt? Jeg nvner ingen, men der er en hne, som vil plukke sig, for at se godt ud! var jeg hane, ville jeg foragte hende!

Og lige oven over hnsene sad uglen med uglemand og uglebrn; de har skarpe rer i den familie, de hrte hvert ord, som nabohnen sagde, og de rullede med jnene og uglemor viftede sig med vingerne: Hr bare ikke efter! men I hrte sagtens hvad der blev sagt? Jeg hrte det med mine egne rer, og man skal hre meget fr de falder af! Der er en af hnsene, som i den grad har glemt, hvad der skikker sig en hne, at hun sidder og piller alle fjerene af sig og lader hanen se p det!

Prenez garde aux enfants! sagde uglefader, det er ikke noget for brnene!

Jeg vil dog fortlle genbougle det! det er sdan en agtvrdig ugle i omgang! og s flj mutter.

Hu-hu! uhuh! tudede de begge to og det lige ned i genboens dueslag til duerne. Har I hrt det! har I hrt det! uhuh! der er en hne, som har plukket alle fjerene af sig for hanens skyld! hun fryser ihjel, om hun ikke er det, uhuh!

Hvor? hvor? kurrede duerne!

I genboens grd! jeg har s godt som selv set det! det er nsten en upassende historie at fortlle! men det er ganske vist!

Tror, tror hvert evige ord! sagde duerne, og kurrede ned til deres hnsegrd: Der er en hne, ja der er somme der siger, at der er to, som har plukket alle fjerene af sig, for ikke at se ud som de andre og sledes vkke hanens opmrksomhed. Det er et voveligt spil, man kan forkle sig og d af feber, og de er dde begge to!

Vgn op! vgn op! galede hanen og flj op p plankevrket, svnen sad ham endnu i jnene, men han galede alligevel: Der er tre hns dde af ulykkelig krlighed til en hane! de havde plukket alle fjerene af sig! det er en fl historie, jeg vil ikke beholde den, lad g videre!

Lad g videre! peb flagermusene, og hnsene klukkede og hanerne galede: Lad g videre! lad g videre! og s fr historien fra hnsehus til hnsehus og til sidst tilbage til stedet, hvorfra den egentlig var get ud.

Der er fem hns, hed det, som alle har plukket fjerene af sig, for at vise, hvem af dem der var blevet magrest af krestesorg til hanen, og s hakkede de hinanden til blods og faldt dde ned, til skam og skndsel for deres familie og til stort tab for ejeren!

Og hnen, som havde mistet den lse lille fjer, kendte naturligvis ikke sin egen historie igen, og da hun var en respektabel hne, s sagde hun: Jeg foragter de hns! men der er flere af den slags! Sligt skal man ikke fortie, og jeg vil gre mit til, at den historie kan komme i avisen, s gr den landet over; det har de hns fortjent og familien med!

Og det kom i avisen og det blev trykt og det er ganske vist: En lille fjer kan nok blive til fem hns!

SLUT
ganske-vist_small.jpg
Njti helgarinnar Wizard

Rng ing seljanda sjnvarpstkja hugtakinu contrast - Birtuskil en ekki skerpa...!

Flestir seljendur sjnvarpstkja nota kolranga ingu hugtakinu contrast. a hugtaki sem skerpu.

Contrast hefur rttilega veri tt sem birtuskil slensku, enda lsir a hugtakinu vel.

auglsingum m lesa til dmis "skerpa 10.000:1". ar tti a standa "birtuskil: 10.000:1".

A nota ori skerpa fyrir contrast er undarlegt. Eiginlega bendir a til ess a vikomandi sjnvarpsverslanir hafi aldrei komi nlgt ljsmyndun, svo a margar eirra selji jafnframt drindis myndavlar.

Skerpa er aftur mti rtt ing orinu sharpness. Myndir sem ekki eru fkus hafa llega skerpu. etta vita flestir arir en seljendur sjnvarpstkja, svo undarlegt sem a n er.

Vsindavefnum stendur eftirfarandi um birtuskil:

"Birtuskil ea andsta (e. contrast) segja til um birtuhlutfalli milli hvtasta hvta litarins og svartasta svarta litarins. sjnvarpstkjum er birtuskilum lst sem hlutfalli eins og 1200:1, 5000:1 ea 20.000:1 svo dmi su tekin. sjnvarpi me birtuskil 1200:1 er ljsstyrkur svartasta litarins sem hgt er a f fram 1200 sinnum lgri en ljsstyrkur hins hvtasta. Birtuskilin eru ekki sur mikilvg en upplausnin v au segir til um birtudptina myndinni".

Seljendur sjnvarpstkja: Taki ykkur n ! Ef i selji einnig myndavlar veri i a gta ykkar a rugla ekki saman hugtkum! a er ekki traustvekjandi Woundering

Veit einhver um sjnvarpsauglsingu ar sem ori birtuskil er nota? auglsingum og leibeiningum fyrir myndavlar virist ori yfirleitt vera rtt nota.

Vsindavefurinn: Hva er svartmi og birtuskil sjnvarpstkjum?

Tlvuorasafni: Contrast: Birtuskil.

Afsaki nldri... Smile


Höfundur

Ágúst H Bjarnason
Ágúst H Bjarnason

Verkfr. hjá Verkís.
agbjarn-hjá-gmail.com

Audiatur et altera pars

Aðeins málefnalegar athugasemdir, sem eiga ótvíætt við efni viðkomandi pistils, og skrifaðar án skætings og neikvæðni í garð annarra, og að jafnaði undir fullu nafni, verða birtar. 

Um bloggi

Ginnungagap

mislegt

Loftslag

Click to get your own widget

Teljari

free counters

lver

http://metalprices.com/PubCharts/PublicCharts.aspx?metal=al&type=L&weight=t&days=12&size=M&bg=&cs=1011&cid=0

Slin dag:

(Smella mynd)

.

Vinnan mn:

Oluveri dag:

Heimsknir

Flettingar

  • dag (23.2.): 332
  • Sl. slarhring: 655
  • Sl. viku: 886
  • Fr upphafi: 692283

Anna

  • Innlit dag: 281
  • Innlit sl. viku: 705
  • Gestir dag: 270
  • IP-tlur dag: 194

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Feb. 2017
S M M F F L
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28        

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband