Gmlu gu vindstigin.

Francis BeaufortMargir eiga erfitt me a venja sig vi mlieininguna metra sekndu (m/s) fyrir vindhraa og lkar best vi gmlu gu vindstigin. Af einhverjum stum skynjar maur miklu betur hva tt er vi me gmlu einingunum en eim nju. stan er lklega s a vindstigin taka mi af hrifum vinds landi og sj.

Vissulega hefur gamli Beaufort skalinn fyrir vindstig msa kosti. Hann er lnulegur og nr ekki nema upp 12 vindstig, svo a menn hafi stundum framlengt hann upp 14 vindstig ea jafnvel hrra.

Til a tengja saman vindhraa (v) m/s og vindstig (B) m nota essa nlgunarformlu:

v = 0.836 B3/2 m/s

a sem heillar bloggarann mest varandi gmlu gu vindstigin er tengingin vi nttruna. Me v a horfa kring um sig og gta a ldum vatni, hvernig tr hreyfast, fnar blakta, o.s.frv., er hgt a fara nrri um vindstigin. Sj tfluna hr fyrir nean.

Gmlu gu orin logn, andvari, kul, gola, stinningsgola, kaldi, stinningskaldi, allhvasst, hvassviri, stormur, rok, ofsaveur, frviri heyrast n sjaldan, en oft er veurlsingum sjnvarps tala um strekkingsvind, hva sem a n er. Getur veri a stan s s a menn su httir a g til veurs, heldur lti ngja a sitja inni kontr og lesa af stafrnum vindhraamlum?

Miki vri n ngjulegt ef veurfringar notuu essar einingar jafnhlia, .e. metra sekndu og vindstig, ea a minnsta kosti orin andvari, kul, gola, stinningsgola, kaldi, stinningskaldi ... og samkvmt hinni gmlu hef.

Hva finnst r? Vindstig, m/s, km/klst ea hntar, - ea m/s samt gmlu orunum?

Gamli gi skalinn fyrir vindstig er kenndur vi Sir Francis Beaufort (1774-1857) sem myndin er af.

Samanburartafla fyrir vindhraa.

umalputtareglur:
Deila me 2 hnta til a f v sem nst m/s.
Deila me 2 m/s til a f grft vindstig. nkvmt ar sem Beaufort skalinn fyrir vindstig er lnulegur.

VeurhMealvindhraiMigildi mealvindhraa
VindstigHeiti og lsing hrifum
m/skm/klsthntarm/skm/klsthntar
0Logn

0-0,2

< 1

< 1

0,00,00,0
1Andvari. Vindur hreyfir reyk. Grur vatni.

0,3-1,5

1-5

1-3

0,83,01,6
2Kul. Vindur finnst h. Lauf skrjfa. Litlar smldur.

1,6-3,3

6-11

4-6

2,48,54,6
3Gola. Lauf og smgreinar slst til. Strar smldur.

3,4-5,4

12-19

7-10

4,315,68,5
4Stinningsgola (blstur). Ryk og laus pappr fkur til. Litlar greinar hreyfast. Litlar ldur.

5,5-7,9

20-28

11-16

6,724,113,0
5Kaldi. Minni tr svigna. Milungsstrar, langar ldur. Dlti lur og i.

8,0-10,7

29-38

17-21

9,333,618,2
6Stinningskaldi. Strar greinar hreyfast. Erfitt a nota regnhlf. Strar hvtfyssandi ldur og i.

10,8-13,8

39-49

22-27

12,344,223,9
7Allhvast. Heil tr hreyfast. Erfitt a ganga mti vindi. Sjr hrannast upp og lri myndar rkir.

13,9-17,1

50-61

28-33

15,555,730,1
8Hvassviri. Sprek brotna af trjm, Vindurinn tekur bla fer. Nokku har hvtfyssandi ldur og srok. Lurrkir.

17,2-20,7

62-74

34-40

18,968,136,8
9Stormur. Minni skemmdir mannvirkjum. Har ldur me ttu lri. lduhryggir hvolfast. Miki srok.

20,8-24,4

75-88

41-47

22,681,343,9
10Rok. Tr rifna upp. Tluverar skemmdir mannvirkjum. Mjg har ldur. Yfirbor sjvar er hvtt og haugasjr. Skyggni minnkar.

24,5-28,4

89-102

48-55

26,495,251,4
11Ofsaveur. Almennar skemmdir mannvirkjum. Grarlega strar ldur.

28,5-32,6

103-117

56-63

30,5109,859,3
12Frviri. Miklar almennar skemmdir mannvirkjum. Risaldur. Lofti fyllist af lri og a. Hafi er alveg hvtt. Mjg lti skyggn

>= 32,7

>= 118

>= 64

.........


Sasta frsla | Nsta frsla

Athugasemdir

1 Smmynd: Valdimar Samelsson

Er alveg sama mli me m/s og vri kannski betra a farat km frekar en beaufort skalann. Klmetrar klukkustund er mlieining sem allir ekkja dag. Hntar voru upphaldi hj mr persnulega en var miki btaskaki og fluginu. Km takk dag. Veurstofan bara hlustar ekki flk. kv v

Valdimar Samelsson, 22.1.2008 kl. 17:17

2 Smmynd: Ragnar Bjarnason

g er n orinn vanur m/s en a tk sm tak a vera a. Hugsa alltaf hllega til vindstiganna en hef svo sem afgreitt a bara sem netta rsraua fortarhyggju og rmantk. Annars man g eftir a hafa s vindstigaskalann mest hkkaann upp 17 vindstig.

Ragnar Bjarnason, 22.1.2008 kl. 20:09

3 Smmynd: Emil Hannes Valgeirsson

Ef maur sleppir laufblai 10 metrum sekntu hefur a foki 10 metra fr manni eftir eina sekntu, gtt a hafa a huga til a tta sig essum skala. Annars var gamla vindstigakerfi einfalt og gtt.

Emil Hannes Valgeirsson, 22.1.2008 kl. 21:42

4 Smmynd: sds Sigurardttir

Vindstigin eru best. Takk fyrir frslu.

sds Sigurardttir, 22.1.2008 kl. 22:36

5 Smmynd: Sigurur Hreiar

Maur er kannski eitthva a byrja a tta sig essum metrum sekndu. En g er sammla Valdimar hr a ofan -- myndi tta mig betur km/klst en m/sek.

Sigurur Hreiar, 23.1.2008 kl. 09:58

6 Smmynd: gst H Bjarnason

g sakna ess a veurlsingum er alveg htt a nota gmlu gu orin sem eiga sr samsvrun vindstigum, .e. logn, andvari, kul, gola, stinningsgola, kaldi, stinningskaldi, allhvasst, hvassviri, stormur, rok, ofsaveur, frviri.

N heitir a bara logn, strekkingsvindur ea hvassviri, ef g man rtt.

gst H Bjarnason, 23.1.2008 kl. 10:03

7 Smmynd: B Ewing

aer vissulega sknuur gmlu heitunum. au eru mnum huga jafn gild og ur.

En til a vita hvort a s hvasst ea ekki hef g notast vi essa heimatilbnu formlu:

1-10 m/s frekar hgur vindur

11 - 20 m/s allnokkur vindur

20 - 30 m/s rok og hvassviri

30 m/s < bandbrjla veur.

B Ewing, 23.1.2008 kl. 11:54

8 Smmynd: Hrnn Sigurardttir

j - g hef einhvern veginn aldrei vita hvernig veur er, san essu var breytt......

Hrnn Sigurardttir, 23.1.2008 kl. 19:38

9 Smmynd: Sigurur r Gujnsson

g held a etta s fyrst og fremst vanaatrii. Mannifinnst a gott sem maur er vanur.

Sigurur r Gujnsson, 23.1.2008 kl. 19:58

10 identicon

a vri elilegast a nota mlieiningu sem flestir ekkja dag og hafa gan skilning . S eining er elilega km/klst. Hvort er maur fljtari a skilja og metaka 30 m/s ea 108 km/klst?

Mr er minnissttt egar veurstofan var a rkstyja vali m/s. var tala um a veurfringar heimsins notuu almennt einingu snum fristrfum og v elilegt a nota hana var. tflureiknum ntmans skiptir svosem litlu mli hvaa eining er sett dlkana v a er augnabliksverk a umreikna einingu sem hverjum snist. Hin rksemdin sem g man srstaklega eftir var a vindhviur stu oft afar stutt og v vri hentugt a notahraa sekndu. mnum huga er km/klst engu sur gur mlikvari augnablikshraatt tmaeiningin s klukkustund.

egar veri er a kynna veursp er vntanlega veri a koma hlustendum og horfendum skilning um hvernig veri megi bast vi og a er srstaklega randi ef vont veur er fyrirsjanlegt. Er ekki rtt a nota auskiljanlegar einingar?

a er vissulega miur a veurlsingaror su a tnast r mlinu en a er elileg afleiing ess a au eru ekki notu dags daglega. Oft velti g v fyrir mr egar einhver veurkynnirinn blandar saman lsingarorum og fr tor svipa v sem nefnir, strekkingsvindur, hvort veurfriekkingin s lka mikil rum svium og hvort vikomandi skilji einfaldlega og hafitilfinningu fyrir metrum sekndu.

Hjrtur Erlendsson (IP-tala skr) 24.1.2008 kl. 17:05

11 Smmynd: Marin Mr Marinsson

Fannst og finnst enn 11 vindstig vera eiginlegamildarivindur en 30 m/s

Kannski er strekkingsvindur bara skilabo fr veurfringumum a vindurinn veri bilinu 10 - 25 m/s

Marin Mr Marinsson, 24.1.2008 kl. 21:29

12 Smmynd: gst H Bjarnason

Allflestir hafa miklu meiri tilfinningu fyrir mlieiningunni km/klst en m/s. reynd m kannski segja a nnast allir skynji km/klst, en hafi ekki neina tilfinningu fyrir m/s. Eini kosturinn vi m/s er a s mlieining er "vsindalegri", en a skiptir almenning ekki nokkru mli. eir sem vilja geta auveldlega breytt km/klst m/s.

Kosturinn vi vindstig er einmitt s a skalinn er lnulegur. Hann er lnulegur vegna ess a hann segir til um hrif vindsins okkur, nttruna og mannvirki. essi hrif eru lnulegt fall af vindhraanum. ess vegna skynjum vi vel "vindstigin".

Hugsum okkur a jarvsindamenn vildu vera lka vsindalegir og veurfringar og fru a gefa upp styrk jarskjlfta m/s2, .e. gefa upp hrunina metrum sekndu ru veldi, sta ess a nota Richter skalann. a vri betra fyrir hnnui mannvirkja, en rugglega ekki fyrir almenning.

gst H Bjarnason, 25.1.2008 kl. 08:17

Bta vi athugasemd

Ekki er lengur hgt a skrifa athugasemdir vi frsluna, ar sem tmamrk athugasemdir eru liin.

Höfundur

Ágúst H Bjarnason
Ágúst H Bjarnason

Verkfr. hjá Verkís.
agbjarn-hjá-gmail.com

Audiatur et altera pars

Aðeins málefnalegar athugasemdir, sem eiga ótvíætt við efni viðkomandi pistils, og skrifaðar án skætings og neikvæðni í garð annarra, og að jafnaði undir fullu nafni, verða birtar. 

Um bloggi

Ginnungagap

mislegt

Loftslag

Click to get your own widget

Teljari

free counters

lver

http://metalprices.com/PubCharts/PublicCharts.aspx?metal=al&type=L&weight=t&days=12&size=M&bg=&cs=1011&cid=0

Slin dag:

(Smella mynd)

.

Vinnan mn:

Oluveri dag:

Heimsknir

Flettingar

  • dag (22.11.): 3
  • Sl. slarhring: 54
  • Sl. viku: 234
  • Fr upphafi: 727685

Anna

  • Innlit dag: 3
  • Innlit sl. viku: 183
  • Gestir dag: 3
  • IP-tlur dag: 3

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Nv. 2019
S M M F F L
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband