Er mir nttra a stra okkur? - Enn hagar hafsinn norurslum sr undarlega...

dmi_ice_12_okt_2010_1034103.jpg

Taki eftir hvernig svarti ferillinn hefur lst upp fyrir hina ferlana.


Sastlii sumar (19. jl) skrifai g pistil sem nefndist ""Undarleg" hegun hafssins essa dagana...". Sj agbjarn.blog.is/blog/agbjarn/entry/1078104. Tilefni var a ferillinn sem snir tbreislu hafss hafi nveri teki krappa sveigju uppvi.

N hefur a aftur gerst a ferillinn hefur sveigt uppvi, og er svo komi a hann liggur hrra en ferlarnir fyrir rin 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009.

Hva veldur hef g ekki minnstu hugmynd um. Hvort etta er vsbending um hvernig hafsinn muni haga sr nstunni hef g enn minni hugmynd um. a er ljst a samkvmt Dnsku veurstofunni er tbreisla hafsinns n augnablikinu heldur meiri en rin 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009.

essi breyting er auvita nkvmlega ekkert til a hafa hyggjur af ea a tilefni s til a draga einhverjar lyktanir af essari hegun, en samt er etta neitanlega forvitnilegt. Frlegt verur a fylgjast me runinni nstu mnui.

Kannski mir nttra s bara a stra okkur. Ea er hn a minna okkur hver a er sem rur Wink

icecover_2010_1034006.png
Arealet af al havis p den nordlige halvkugle for de seneste 5 r.

Myndin er af vefsu dnsku veurstofunnar DMI 12. oktber 2010.
http://ocean.dmi.dk/arctic/icecover.uk.php

Myndin sem er efst sunni er klippt r essari mynd.

Current Sea Ice extent

Total sea ice extent on the northern hemisphere since 2005. The ice extent values are calculated from the ice type data from the Ocean and Sea Ice, Satellite Application FacilityOSISAF), where areas with ice concentration higher than 30% are classified as ice.

The total area of sea ice is the sum of First Year Ice (FYI), Multi Year Ice (MYI) and the area of ambiguous ice types, from the OSISAF ice type product. However, the total estimated ice area is underestimated due to unclassified coastal regions where mixed land/sea pixels confuse the applied ice type algorithm. The shown sea ice extent values are therefore recommended be used qualitatively in relation to ice extent values from other years shown in the figure. In 2010 sea ice climatology and anomaly data will be available here.

Havisareal p den nordlige halvkugle

Grafikken til hjre viser det totale havis areal p den nordlige halvkugle, som funktion af dag p ret. Det viste havis areal er beregnet p baggrund af is-koncentrations data fra Ocean and Sea Ice, Satellite Application Facility-projektet (OSISAF), hvor is-koncentrationer strre end 30% kategoriseres som havis.

Det totale areal er summen af vinteris, polaris, samt det isdkkede areal hvor OSISAF-algoritmen ikke med sikkerhed kan bestemme istypen. Det totale estimat for havisen er undervurderet, da en del kystomrder er udeladt, hvorfor grafen br benyttes kvalitativt indtil data kan sammenlignes med andre r. Der arbejdes i jeblikket p at lave et havis klimatologi datast, hvilket forventes frdigt 2010.

Sj vefsuna Sea Ica Page sem er me fjlda grafa og mynda sem breytast daglega.

mynd10a.jpg
Lagnaars Reykjavkurhfn 1918.
Myndin er r myndasafni Mbl (sj hr) og er textinn ar nkvmur eins og Trausti bendir athugasemd #8. (Uppfrt 13/10 kl 06:32).

crying_ice_sheet.jpg

Mir nttra a trast?

Myndina tk Michael Nolan vi Austfonna Svalbara


Sasta frsla | Nsta frsla

Athugasemdir

1 Smmynd: Hskuldur Bi Jnsson

Hva segiru gst - eru nttrulegar sveiflur hafstbreislu fr degi til dags?

v miur er a annig a hva sem lur skammtma nttrulegum sveiflum, heldur hafsinn fram a minnka, samanber mynd sem snir lgmarki r mia vi undanfarin r(skoau muninn sustu rum og mealtalinu 1979-2000):

Skoau san leitnina lgmarkinu undanfarin sirka 30 r:

Einnig skulum vi skoahvernig tla er a breytingin hafi veri tbreislu undanfarin 60 r:

A lokum skulum vi skoa hvernig standi er ef vi skoum rmml en ekki tbreislu - en hafsinn er orinn ynnri og vikvmari en ur (tt a a geti komi dagar ar sem tbreislaneykst hratt- eins og frslan n er um):

annig a vissulega geta ori sveiflur fr degi til dags eins og essi lnurit sna, jafnvel sveiflur milli ra - en leitnin er niur vi v miur.

Hskuldur Bi Jnsson, 12.10.2010 kl. 18:23

2 Smmynd: gst H Bjarnason

Hski Bi minn

g tk a skrt fram a stulaust vri a hafa nokkrar hyggjur:

"essi breyting er auvita nkvmlega ekkert til a hafa hyggjur af ea a tilefni s til a draga einhverjar lyktanir af essari hegun..."

g endurtek a hr til ryggis.

Einnig birti g slina a magnari vefsu sem er me miklu fleiri ferlum en birtir hr
a er auvita vefsan Sea Ica Page

Annars verur a fyrirgefa. a var alls ekki tlunin a hrella ig, ea eins og g skrifai: "Kannski mir nttra s bara a stra okkur."

gst H Bjarnason, 12.10.2010 kl. 18:30

3 Smmynd: Hskuldur Bi Jnsson

a er vissulega tilefni til a hafa hyggjur af minnkandi hafs. mean slaust Norurskaut allt ri hring, gti ori jkvtt fyrir siglingar milli Atlantshafsins og Kyrrahafsins, munu neikvu ttirnir yfirskyggja a. Skavnlegir ttir eru t.d. hvarf bsva sbjarna og aukin hreyfing borgarss sem getur skapa httu fyrir skipaferir. Minni tgeislun fr hafs (e. ice albedo) sem gerir a a verkum a sjrin dregur sig meiri hita, veldur einnig magnandi svrun, .e. aukinn hiti sjvar eykur brnun grnlandsjkuls (hkkun sjvarstu).Auk ess eykst hitastig norurslum sem aftur getur ori til ess a sfreri inar hraar og fer a losa metangas auknu mli (sem er hrifamikil grurhsalofttegund).

Hskuldur Bi Jnsson, 12.10.2010 kl. 19:29

4 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

Me essari nlgun gst, ertu, a mnu mati, a afvegaleia lesendur, t.d. segir yfirskriftinni:

Er mir nttra a stra okkur? - Enn hagar hafsinn norurslum sr undarlega...

arna jar a v a eitthva undarlegt eigi sr sta en svo tekuru ennan varnagla:

essi breyting er auvita nkvmlega ekkert til a hafa hyggjur af ea a tilefni s til a draga einhverjar lyktanir af essari hegun...

a sem mr finnst vanta frsluna er einmitt a sem Hski bendir , sem er leitnin sustu r og ratugi...bi varandi tbreislu hafssins og rmmli, a er eittva undarlegt seii egar au ggn eru skou... a er lka alveg hrrtt sem Hski bendir m.a. a hluta, a a er nkvmlega ekkert venjulegt ferinni vi essar smvgilegu dgursveiflur sem ert a benda , bara venjulegar nttrulegar sveiflur...annig a kannski ttiru a breyta yfirskriftinni?

Sveinn Atli Gunnarsson, 12.10.2010 kl. 20:04

5 Smmynd: gst H Bjarnason

skp finnst mr etta undarleg greining hj r Svatli minn.

ttir ekki frekar a skamma dnsku veurstofuna DMI fyrir a vera a birta svona httulega mynd? www.dmi.dk

Jja, svona er lfi og erfitt a gera llum til ges. En essi vibrg vi saklausum pistli ar sem ekkert er fullyrt, nema sur s, ykja mr einstaklega lrdmsrk. Li mr hver sem vill.

Annars f g ekki betur s en vi sum nokku sammla. Nest pistlinum stendur nefnilega: "essi breyting er auvita nkvmlega ekkert til a hafa hyggjur af ea a tilefni s til a draga einhverjar lyktanir af essari hegun, en samt er etta neitanlega forvitnilegt". Gti varla veri skrar.

g get samt ekki anna en

gst H Bjarnason, 12.10.2010 kl. 21:08

6 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

Jja, mtt svo sem brosa eins og vilt kri gst, en g hef engar athugasemdir vi myndina hj DMI (minntist reyndar ekkert srstaklega hana), bara yfirskrift na, sem er villandi a mnu mati, en kannski arf a hafa sandi yfirskriftir til a n til lesenda :)

Sveinn Atli Gunnarsson, 12.10.2010 kl. 21:16

7 Smmynd: gst H Bjarnason

Krar akkir fyrir innliti og athugasemdirnar

gst H Bjarnason, 12.10.2010 kl. 21:19

8 Smmynd: Trausti Jnsson

Sll vertu og akka r fyrir gta pistla. En smbending um villu: sinn Reykjavkurhfn 1918 var enginn hafs heldur lagnaars. Pistillinn sem tengir er hlfgert bull. Enginn s kom inn Faxafla 1918 - og munai miklu. Af essum pistli m einnig skilja a 20 stiga frost hafi veri Reykjavk flesta daga janar etta r - svo var auvita ekki - tt rtt s a frosti hafi komist tp 25 stig.

Trausti Jnsson, 12.10.2010 kl. 23:03

9 Smmynd: gst H Bjarnason

Takk fyrir athugasemdina Trausti.

g setti essa mynd af Reykjavkurhfn bara inn svona til uppfyllingar n ess a hugsa nokku. g tla a breyta textanum aeins...

Annars er rtt a rtta a g tek lti mark svona litlum sveiflum eins og sj m ferlinum efst. Lklega gefur tnninn greininni a til kynna... etta er j ekki nema eitt pixel sem svarti ferillinn er fyrir ofan hina ferlana :-)
...En a er kannski tilefni til a gefa essu auga nstu vikum og mnuum.

gst H Bjarnason, 13.10.2010 kl. 06:37

10 Smmynd: Geir gstsson

Hva tli Eirkur raui hefi s af s Norurheimskautinu ef hann hefi siglt norur en ekki vestur?

Geir gstsson, 13.10.2010 kl. 08:09

11 Smmynd: gst H Bjarnason

Gaman vri a vita svari vi spurningu Geirs. Vntanlega veit a enginn.

gst H Bjarnason, 13.10.2010 kl. 08:39

12 Smmynd: gst H Bjarnason

Ferlarnir pistlinum uppfrast ekki, en eir sna standi 12. oktber.

Vonandi uppfrist essi ferill daglega. Dagsetningin er horninu nest til vinstri:

gst H Bjarnason, 13.10.2010 kl. 08:43

13 Smmynd: Gunnar Th. Gunnarsson

eir eru magnair, Hski og Svatli.

Gunnar Th. Gunnarsson, 13.10.2010 kl. 13:23

14 Smmynd: Hskuldur Bi Jnsson

Geir (10) og gst (11):

Besta ekkingin v, kemur fram nlegri grein eftir Polyak o.fl 2010: History of sea ice in the Arctic en ar kemur meal annars fram:

The last low-ice event related to orbital forcing (high insolation) was in the early Holocene, after which the northern high latitudes cooled overall, with some superimposed shorter-term (multidecadal to millennial-scale) and lower-magnitude variability. The current reduction in Arctic ice cover started in the late 19th century, consistent with the rapidly warming climate, and became very pronounced over the last three decades. This ice loss appears to be unmatched over at least the last few thousand years and unexplainable by any of the known natural variabilities (r gripi).

...

On suborbital time scales, ice distributions varied in the Holocene, but no evidence exists for large, pan-Arctic fluctuations. Historical records indicate that Arctic sea-ice extent has been declining since the late 19th century. Although this decline was accompanied by multidecadal oscillations, the accelerated ice loss during the last several decades lead to conditions not documented in at least the last few thousand years. Taking together the magnitude, wide geographic distribution, and abruptness of this ice loss, it appears to be anomalous in comparison with climatic and hydrographic variability observed on submillennial time scales and longer-term insolation changes (r samantekt).

annig a lklegt er a Eirkur Raui hefi allavega ekki fengi jafn gar astur til siglinga til Norurs eins og er n - enda benda rannsknir til a astur lkt og n hafi ekki veri fr v fyrrihluta ntma (fyrir nokkrum sund rum) - en olli sporbraut jarar v a lka hltt var og er n (sem er n vegna losunar manna grurhsalofttegundum).

Hskuldur Bi Jnsson, 13.10.2010 kl. 16:03

15 Smmynd: Emil Hannes Valgeirsson

Ef sgur eru rttar var allavega ngur hafs hr vi land dgum Hrafna-Flka egar hann gaf landinu nafni sland.

Emil Hannes Valgeirsson, 13.10.2010 kl. 16:19

16 Smmynd: gst H Bjarnason

Mjg hugavert innlegg hj ykkur Hski Bi og Emil. Takk fyrir a.

gst H Bjarnason, 13.10.2010 kl. 16:35

17 Smmynd: gst H Bjarnason

Svo megum vi ekki gleyma frleik eftir r Jakobsson

Um hafs fyrir Suurlandi - fr landnmi til essa dags

- erindi Oddastefnu ykkvab laugardaginn 20. ma 1995

http://andvari.vedur.is/hafis/hafisgreinar/hafis_sudurland.html




gst H Bjarnason, 13.10.2010 kl. 16:41

18 Smmynd: gst H Bjarnason

Climate Change in Eurasian Arctic Shelf Seas: Centennial Ice Cover Observations (Springer Praxis Books / Geophysical Sciences) [Hardcover]

Ivan E. Frolov (Author), Zalmann M. Gudkovich (Author), Valery P. Karklin (Author), Evgeny G. Kovalev (Author), Vasily M. Smolyanitsky (Author) Arctic and Antarctic Research Institute, Russia
Price: $100.62 AMAZON
Rssar ekkja ef til vill hafsinn norurhveli manna best. Virtir rssneskir vsindamenn eru hfundar essarar bkar sem gefin er t af Springer 2009 og fst hj hj Amazon.
a vekur athygli hva stendur bkinni, v Rssarnir eru ekki eirrar skounar a hafsinn s a hverfa. eir eiga mikilla hagsmuna a gta m.a. vegna strandsiglinga. ess vegna leggja eir mikla herslu svona rannsknir.
formla bkarinnar stendur: “.…scientists have predicted a significant decrease in sea-ice extent in the Arctic and even its complete disappearance in the summertime by the end of the 21st century. This monograph presents results of studies of climatic system changes in the Arctic, focused on ice cover, that do not justify such extreme conclusions.” “Many studies and international projects, such as the Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), attribute the air temperature increase during the last quarter of the 20th century exclusively to accumulation of greenhouse gases in the atmosphere. However these studies typically do not account for natural hydrometeorological fluctuations whose effects on multiyear variability, as this monograph shows, can far exceed the anthropogenic impact on climate.”
Um hitafari skrifa eir kafla 4: “Periodic cooling and warming events are evident in air temperature fluctuations in the Arctic during the 20th century, similar to changes in ice cover.” A cool period at the beginning of the 20th century was followed by what is commonly referred to as the “Arctic Warming Period” in the 1920s-1940s. Relative cooling was widespread between the late 1950s to late 1970s, followed by the current warming period peaking in recent years. Gridded average temperature anomalies for 70-85N produce a curve that fits a polynomial trend to the sixth power and the cycle periodicity is 50-60 years (Figure 4.1). Other indicators in Arctic and Antarctic support this cycle and show its global nature. On the subject of polar amplification, whereby weather and climate variability increase with latitude, a number of models and explanations are discussed. None of these involve CO2".
Um hva framtin kann a bera skauti sr skrifa vsindamennirnir: "..in the 21st century, oscillatory (rather than unidirectional) ice extent changes will continue to dominate Arctic seas.” A new ice maximum in 2030-2035 is predicted (Figure 6.1) and this will have major implications for shipping in the region".
Ekki beint hlleg sp.
Smella stra raua hringinn su Springer til a skoa nokkra kafla bkarinnar:
--- --- ---
Climate Change in Eurasian Arctic Shelf Seas: Centennial Ice Cover Observations. Authors: Ivan E. Frolov, Zalmann M. Gudkovich, Valery P. Karklin, Evgeny G. Kovalev, and Vasily M. Smolyanitsky. Published by Springer/Praxis (2009) ISBN 9783540858744

gst H Bjarnason, 16.10.2010 kl. 15:49

Bta vi athugasemd

Ekki er lengur hgt a skrifa athugasemdir vi frsluna, ar sem tmamrk athugasemdir eru liin.

Höfundur

Ágúst H Bjarnason
Ágúst H Bjarnason

Verkfr. hjá Verkís.
agbjarn-hjá-gmail.com

Audiatur et altera pars

Aðeins málefnalegar athugasemdir, sem eiga ótvíætt við efni viðkomandi pistils, og skrifaðar án skætings og neikvæðni í garð annarra, og að jafnaði undir fullu nafni, verða birtar. 

Um bloggi

Ginnungagap

mislegt

Loftslag

Click to get your own widget

Teljari

free counters

lver

http://metalprices.com/PubCharts/PublicCharts.aspx?metal=al&type=L&weight=t&days=12&size=M&bg=&cs=1011&cid=0

Slin dag:

(Smella mynd)

.

Vinnan mn:

Oluveri dag:

Heimsknir

Flettingar

  • dag (7.12.): 0
  • Sl. slarhring: 23
  • Sl. viku: 201
  • Fr upphafi: 0

Anna

  • Innlit dag: 0
  • Innlit sl. viku: 128
  • Gestir dag: 0
  • IP-tlur dag: 0

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Des. 2019
S M M F F L
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband