Grein Nature: Kenning Henriks Svensmark um hrif geimgeisla og slvirkni skjafar virist hafa veri stafest hj CERN...

cloud-facility-110824.jpg

hinu ekkta ritrnda vsindariti Nature birtist dag grein um niurstur tilraunarinnar CLOUD hj CERN Sviss. Niursturnar eru mjg jkvar fyrir kenninguna um samspil geimgeisla, virkni slar og skjafars.

Til hamingju Henrik Svensmark!

Sj frtt sem birtist vefsu Nature dag: http://www.nature.com/news/2011/110824/full/news.2011.504.html

Cloud formation may be linked to cosmic rays

Experiment probes connection between climate change and radiation bombarding the atmosphere.

It sounds like a conspiracy theory: 'cosmic rays' from deep space might be creating clouds in Earth's atmosphere and changing the climate. Yet an experiment at CERN, Europe's high-energy physics laboratory near Geneva, Switzerland, is finding tentative evidence for just that.

The findings, published today in Nature1, are preliminary, but they are stoking a long-running argument over the role of radiation from distant stars in altering the climate....

Meira hr.

---

rdrtt r greininni m lesa hr vefsu Nature: http://www.nature.com/nature/journal/v476/n7361/full/nature10343.html

Role of sulphuric acid, ammonia and galactic cosmic rays in atmospheric aerosol nucleation

...

Atmospheric aerosols exert an important influence on climate1 through their effects on stratiform cloud albedo and lifetime2 and the invigoration of convective storms3. Model calculations suggest that almost half of the global cloud condensation nuclei in the atmospheric boundary layer may originate from the nucleation of aerosols from trace condensable vapours4, although the sensitivity of the number of cloud condensation nuclei to changes of nucleation rate may be small5, 6. Despite extensive research, fundamental questions remain about the nucleation rate of sulphuric acid particles and the mechanisms responsible, including the roles of galactic cosmic rays and other chemical species such as ammonia7. Here we present the first results from the CLOUD experiment at CERN. We find that atmospherically relevant ammonia mixing ratios of 100 parts per trillion by volume, or less, increase the nucleation rate of sulphuric acid particles more than 100–1,000-fold. Time-resolved molecular measurements reveal that nucleation proceeds by a base-stabilization mechanism involving the stepwise accretion of ammonia molecules. Ions increase the nucleation rate by an additional factor of between two and more than ten at ground-level galactic-cosmic-ray intensities, provided that the nucleation rate lies below the limiting ion-pair production rate. We find that ion-induced binary nucleation of H2SO4–H2O can occur in the mid-troposphere but is negligible in the boundary layer. However, even with the large enhancements in rate due to ammonia and ions, atmospheric concentrations of ammonia and sulphuric acid are insufficient to account for observed boundary-layer nucleation.

Meira hr.

Hr er um a ra fangaskrslu, og tilraunum ekki loki. a er vissulega ngjulegt egar menn sj rangur erfiis sns. a er rtt og skylt a draga ekki neinar lyktanir strax, v fst or hafa minnsta byrg... a er htt a segja a etta s verulega hugavert og spennandi...

Var einhver a hvsla, tli Henrik Svensmark eigi eftir a f Nbelsverlaunin elisfri? Hver veit? :-)

*****

*****

Eldri pistlar um kenningu Henriks Svensmark:

Er jrin a hitna? Ekki er allt sem snist... 1. febrar 1998.

Merkileg tilraun: Geimgeislar, sk og loftslagsbreytingar
... 1. janar 2007.

Byltingarkennd kenning dansks vsindamanns skekur vsindaheiminn....
20. feb. 2007.

Njar frttir af Svensmark tilrauninni hj CERN Sviss...
8. jn 2009

N grein Henriks Svensmark um loftslagsbreytingar af vldum slar og geimgeisla birt Geophysical Research Letters dag 1. gst...
1. gst 2009.

Prfessor Henrik Svensmark: Vi anbefalervores venner at nyde den globale opvarmning, mens den varer... 11. september 2009.

N tilraun vi rsarhskla rennir stoum undir kennirnar Henriks Svensmarks um hrif geimgeisla og slar skjafar - og ar me vntanlega hnatthlnun ea hnattklnun... 5. jn 2011.

cloudlogo.jpg

Nokkrar krkjur:

Cosmic rays get ahead in CLOUD
http://www.rsc.org/chemistryworld/News/2011/August/24081102.asp

Cloud formation may be linked to cosmic rays
http://www.nature.com/news/2011/110824/full/news.2011.504.html

Svensmarks klimateori fr rygstd fra Cern
http://ing.dk/artikel/121410-svensmarks-klimateori-faar-rygstoed-fra-cern

Probing the cosmic-ray–climate link
http://physicsworld.com/cws/article/news/46953

Klimaforschung am Teilchenbeschleuniger: Beschreibung der Aerosolneubildung muss revidiert werden
http://www.psi.ch/media/klimaforschung-am-teilchenbeschleuniger-in-german

CERN experiment confirms cosmic ray action
http://calderup.wordpress.com

--- --- ---

nature_greinin_kirkby.jpg

Uppfrt 30.8.2011:

egar greinin sjlf er lesin kemur ljs a hn er alls ekki n. Hn er send Nature 9. september 2010, og vntanlega skrifu nokkru ur, ea fyrir meira en ri.
"Received 9 September 2010; accepted 24 June 2011".

CLOUD tilrauninni hj CERN er alls ekki loki enn.

Uppfrt 1.9.2011:

Prfessor dr. Nir Shaviv skrifar dag grein hr sem vert er a lesa. Hann er einstaklega vel a sr loftslagsfrum, og v vert a veita athygli hvaa skoun hann hefur.

Greinin byrjar annig: "The CLOUD collaboration from CERN finally had their results published in Nature (TRF, full PDF), showing that ionization increases the nucleation rate of condensation nuclei. The results are very beautiful and they demonstrate, yet again, how cosmic rays (which govern the amount of atmospheric ionization) can in principle have an effect on climate.

What do I mean? First, it is well known that solar variability has a large effect on climate. In fact, the effect can be quantified and shown to be 6 to 7 times larger than one could naively expect from just changes in the total solar irradiance. This was shown by using the oceans as a huge calorimeter (e.g., as described
here). Namely, an amplification mechanism must be operating.

One mechanism which was suggested, and which now has ample evidence supporting it, is that of solar modulation of the cosmic ray flux (CRF), known to govern the amount of atmospheric ionization. This in turn modifies the formation of cloud condensation nuclei, thereby changing the cloud characteristics (e.g. their reflectivity and lifetime). For a few year old summary, take a look here.

So, how do we know that this mechanism is necessarily working? ...". [MEIRA]

hugavert myndband me Nir Shaviv er hr. Myndbandi er fr rinu 2010.

(Er ekki annars merkilegt hve sumir (margir?) hafa miklar hyggjur af v a
kenningar Svensmarks reynist rttar...
Auvita ttu allir a glejast ef svo reynist, v vri ljst a
hlnun undanfarinna ratuga s a miklu (mestu?) leyti a vldum nttrulegra breytinga,
og v vntanlega eftir a ganga til baka.
geta menn fari a anda rlega aftur, ea anda me nefinu eins og sagt er...).


Sasta frsla | Nsta frsla

Athugasemdir

1 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

a er ekki bi a stafesta kenningar Prfessors Henrik Svensmark - a er n einhver mistlkun hj r gst...ea alla vega er ekkert essum tilraunum sem benda til a geimgeislar su orsk nverandi hlnunar, eins og stundum er gefi skyn. En hva um a, mig langar a benda nja frslu RealClimate sem skoar essar nju tilraunir:

The CERN/CLOUD results are surprisingly interesting…

arna kemur m.a. fram eftirfarandi:

Of course, to show that cosmic rays were actually responsible for some part of the recent warming, you would need to show that there was actually a decreasing trend in cosmic rays over recent decades – which is tricky, because there hasn’t been

[...]

In summary, this is a great example of doing science and making progress, even if it isn’t what they first thought they’d find.

En alla vega, g mli me lestri greinarinnar RealClimate, enda ekki nokkur ftur fyrir v a geimgeislar hafi hrif varandi nverandi hlnunar, hugsanlega megi finna veik tengsl skjafars skamman tma og geimgeisla... En etta eru j alla vega spennandi rannsknir, ekki su niursturnar mjg uppbyggjandi fyrir sem hafa prdika a nverandi hlnun jarar s af vldum geimgeisla, sj t.d. mtuna - Hlnun jarar er af vldum geimgeisla - sem pistlahfundur hefur oft haldi lofti gegnum tina.

Mbk.
Sveinn Atli Gunnarsson

Sveinn Atli Gunnarsson, 25.8.2011 kl. 01:06

2 Smmynd: gst H Bjarnason

Gan dag Sveinn Atli

fyrirsgn pistilsins stendur:

"Grein Nature: Kenning Henriks Svensmark um hrif geimgeisla og slvirkni skjafar virist hafa veri stafest hj CERN...", og pistlinum skrifa g "Hr er um a ra fangaskrslu, og tilraunum ekki loki. a er vissulega ngjulegt egar menn sj rangur erfiis sns. a er rtt og skylt a draga ekki neinar lyktanir strax, v fst or hafa minnsta byrg".

g minntist hvergi einhverja "hlnun jarar", heldur skrifai g " hinu ekkta ritrnda vsindariti Nature birtist dag grein um niurstur tilraunarinnar CLOUD hj CERN Sviss. Niursturnar eru mjg jkvar fyrir kenninguna um samspil geimgeisla, virkni slar og skjafars".

g tla a standa vi a a draga ekki neinar lyktanir strax og nenni g ekki a fjalla um einhverja hnatthlnun hr. Lta ara um a.

gst H Bjarnason, 25.8.2011 kl. 06:04

3 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

ert a ja a hnatthlnunarttinum, a mnu mati, enda segja tenglar nir eigin skrif og annarra a sem segja arf eim efnum, a mnu mati. En a er ngjulegt a tlir a afneita v a srt a ra hnatthlnunarttinn, enda er essi skrsla sem vsar til ekki um a efni, frleg s. Anna er a Svensmark er ekki mehfundur skrslunnar, eins og r vntanlega er kunnugt um, bara svo a komi fram hrna lka og einnig glettilega lti vsa hans rannsknir essari skrslu

Sveinn Atli Gunnarsson, 25.8.2011 kl. 08:50

4 Smmynd: gst H Bjarnason

" ert a ja a hnatthlnunarttinum, a mnu mati..." Jahrna...

Svensmark hefur ekki komi nlgt framkvmd essarar tilraunar, eins og margir vita. Hann hefur v ekki geta haft hrif niurstur hennar. annig a lka a vera.

gst H Bjarnason, 25.8.2011 kl. 12:19

5 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

g segi a sustu athugasemd a Svensmark hafi ekki komi nlgt skrslunni, lesa gst g tel etta fna skrslu, og hef ekkert t hana a setja sem slka.

En g segi a me num fyrri skrifum (sem tengir ) s hgt a ora a sem svo a srt a ja a hnatthlnunarttinum... og bendi v bara viringarfyllst a essi skrsla hefur ekkert me a a gera. Og af v a svo er ekki (og tekur undir a gst), er a bara hi besta ml og a arf ekki a ra a frekar og er engin htta a lesendur nir misskilji a eitthva srstaklega - sem er lka kostur. S.s. til a skra a viringarfyllst t fyrir lesendum num, er essi pistill ekki um hnattrna hlnun, svo gst s svo vinsamlegur a vsa fyrri skrif sn varandi etta efni ar sem rtt er um hnattrna hlnun og msan misskilning varandi tt geimgeisla henni...

Takk fyrir a taka af allan vafa varandi etta gst

Sveinn Atli Gunnarsson, 25.8.2011 kl. 13:58

6 Smmynd: Bjrn Geir Leifsson

DNFTT ;)

Bjrn Geir Leifsson, 25.8.2011 kl. 17:33

7 identicon

Miki afskaplega er gott egar a geislar slarinna ylja manni kroppinn, eins og dagurinn dag geri fyrir mig.

Rafn Haraldur Sigursson (IP-tala skr) 25.8.2011 kl. 17:35

8 Smmynd: Hrur rarson

"But, Kirkby adds, those particles are far too small to serve as seeds for clouds. "At the moment, it actually says nothing about a possible cosmic-ray effect on clouds and climate, but it's a very important first step," he says."

http://www.nature.com/news/2011/110824/full/news.2011.504.html

g li Svensmark og alla hans lka.

"When we look at the data highlighted with red that presents the time period where SF97 showed the correlation (shown in top panel of Figure 1 above), we notice that the cloud trends between that time have disappeared almost completely. What follows is that the correlation presented in SF97 is most likely not real but a result of ISCCP viewing angle problem."

http://agwobserver.wordpress.com/2010/02/15/revisiting-svensmark-friis-christensen-1997/

Hrur rarson, 25.8.2011 kl. 21:24

9 Smmynd: gst H Bjarnason

Hrur rarson: "g li Svensmark og alla hans lka", skrifar .

a er mrkum ess a g hleypi essari athugasemd gegn. Geri a me semingi til a sna hvernig athugasemdir g vil ekki sj hr.

Aeins mlefnalegar athugasemdir, sem eiga tvtt vi efni vikomandi pistils, og skrifaar n sktings og neikvni gar annarra, og a jafnai undir fullu nafni, vera birtar. etta eru reglur sem gilda essu bloggsvi sem g ber byrg . etta stendur efst til vinstri bloggsunni, og einnig hr.

Framvegis vera athugasemdir fr r ekki birtar ef r vera me essu yfirbragi.

Athugasemdir fr rum sem eru essum ntum vera ekki birtar.

gst H Bjarnason, 25.8.2011 kl. 21:43

10 Smmynd: Jn sgeir Bjarnason

a er n dlti sorglegt hva grurhsaloftmennirnir virast srir yfir v a kanski fleira skipti mli heiminum, ea s jafnvel bara miklu miklu mikilvgara.

Fn umfjllun um mli;

http://www.zerohedge.com/contributed/scientific-experiment-top-laboratory-shows-cosmic-rays-affect-cloud-formation-which-turn

arna segir a kenning Svensmarks hafi einnig virst stafest hsklanum vi Aarhus mai r. (Og gtis vdeo fr CERN sunni).

Jn sgeir Bjarnason, 25.8.2011 kl. 22:44

11 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

N tla g ekkert a verja oraval Harar, en ef tlar a fara eftir reglunum num, gst, myndi g tla a athugasemd 6 hafi n veri fyrir langt fyrir utan efni (jafnvel lka 7), a minnsta s fr Birni (nr. 6)...en kannski m koma me athugasemdir sem ekki eiga tvrtt vi efni, ef a er gert einhvern htt sem r lkar..? Ef svo er, hvaa reglur gilda ar um gst - ea eru r reglur samkvmt einhverjum tvrum hentugleika? Mr ykir sumu vera hleypt gegn a ekki s n mikil mlefnaleg nlgun ea tvr tenging vi efni pistla hr, eins og t.d. athugasemd Bjarnar... svo oraval Harar hafi veri athugavert kafla, kemur hann me tvo tengla varandi efni...ekki er hgt a sj neina tvra tengingu vi efni athugasemdum 6 og 7...en samt er ekki ger athugasemd vi r af suhfundi...

Jammogjja, en tli g s ekki kominn aeins t fyrir hi tvra efni..? En varla meira en sumir arir ea hva..?

PS. Svona svo vitir hva, gst, ir DNFTT, Do Not Feed The Troll - og er vntanlega hgt a skilja sem snei til mn...ekki a mr s ekki nokk sama, en a hltur sem sagt a falla innan ritstjrnarstefnu innar gst ea hva? Alla vega vantar athugasemd fr r varandi innihald eirrar athugasemdar....

Mbk.
Sveinn Atli Gunnarsson

Sveinn Atli Gunnarsson, 25.8.2011 kl. 22:57

12 Smmynd: Hrur rarson

Takk fyrir birtinguna, gst. g gat einfaldlega ekki stillt mig um a lsa eirri tilfinningu sem fer um mig egar g hugsa um Svensmark. r er a sjlfsgu frjlst a birta ea ekki birta a sem r snist bloggsu inni.

ljsi ess sem raunverulega stendur greininni, vilt vera svo gur a tskra essa stahfingu: "Niursturnar eru mjg jkvar fyrir kenninguna um samspil geimgeisla, virkni slar og skjafars."

gtir haft gaman af a lesa etta:

http://www.realclimate.org/index.php/archives/2011/08/the-cerncloud-results-are-surprisingly-interesting/

"However, aerosol nucleation experiments are not usually front page news, and the likely high public profile of this paper is only loosely related to the science that is actually being done. Rather, the excitement is based on the expectation that this work will provide some insight into the proposed cosmic ray/cloud/climate link that Svensmark (for instance) has claimed is the dominant driver of climate change (though note he is not an author on this paper, despite an earlier affiliation with the project). Indeed, the first justification for the CLOUD experiment was that: “The basic purpose of the CLOUD detector … is to confirm, or otherwise, a direct link between cosmic rays and cloud formation by measuring droplet formation in a controlled test-beam environment”. It is eminently predictable that the published results will be wildly misconstrued by the contrarian blogosphere as actually proving this link. However, that would be quite wrong'

Hrur rarson, 26.8.2011 kl. 03:23

13 Smmynd: gst H Bjarnason

Hr eru nokkur vibrg vi frttinni fr CERN, sem birst hafa netinu:

Best known for its studies of the fundamental constituents of matter, the CERN particle-physics laboratory in Geneva is now also being used to study the climate. Researchers in the CLOUD collaboration have released the first results from their experiment designed to mimic conditions in the Earth’s atmosphere. By firing beams of particles from the lab’s Proton Synchrotron accelerator into a gas-filled chamber, they have discovered that cosmic rays could have a role to play in climate by enhancing the production of potentially cloud-seeding aerosols. –Physics World, 24 August 2011

If Henrik Svensmark is right, then we are going down the wrong path of taking all these expensive measures to cut carbon emissions; if he is right, we could carry on with carbon emissions as normal.–Terry Sloan, BBC News 3 April 2008

Henrik Svensmark welcomes the new results, claiming that they confirm research carried out by his own group, including a study published earlier this year showing how an electron beam enhanced production of clusters inside a cloud chamber. He acknowledges that the link between cosmic rays and cloud formation will not be proved until aerosols that are large enough to act as condensation surfaces are studied in the lab, but believes that his group has already found strong evidence for the link in the form of significant negative correlations between cloud cover and solar storms. Physics World, 24 August 2011

CERN’s CLOUD experiment is designed to study the formation of clouds and the idea that Cosmic Rays may have an influence. The take-home message from this research is that we just don’t understand clouds in anything other than hand-waving terms. We also understand the effects of aerosols even less. The other things to come out of it are that trace constituencies in the atmosphere seem to have a big effect on cloud formation, and that Cosmic rays also have an effect, a “significant” one according to CERN. –David Whitehouse, The Observatory, 25 August 2011

I have asked the CERN colleagues to present the results clearly, but not to interpret them. That would go immediately into the highly political arena of the climate change debate. One has to make clear that cosmic radiation is only one of many parameters. –Rolf-Dieter Heuer, Director General of CERN, Welt Online 15 July 2011

Although they never said so, the High Priests of the Inconvenient Truth – in such temples as NASA-GISS, Penn State and the University of East Anglia – always knew that Svensmark’s cosmic ray hypothesis was the principal threat to their sketchy and poorly modelled notions of self-amplifying action of greenhouse gases. In telling how the obviously large influences of the Sun in previous centuries and millennia could be explained, and in applying the same mechanism to the 20th warming, Svensmark put the alarmist predictions at risk – and with them the billions of dollars flowing from anxious governments into the global warming enterprise. –-Nigel Calder, 24 August 2011

Jasper Kirkby is a superb scientist, but he has been a lousy politician. In 1998, anticipating he’d be leading a path-breaking experiment into the sun’s role in global warming, he made the mistake of stating that the sun and cosmic rays “will probably be able to account for somewhere between a half and the whole of the increase in the Earth’s temperature that we have seen in the last century.” Global warming, he theorized, may be part of a natural cycle in the Earth’s temperature. Dr. Kirkby was immediately condemned by climate scientists for minimizing the role of human beings in global warming. Stories in the media disparaged Dr. Kirkby by citing scientists who feared oil-industry lobbyists would use his statements to discredit the greenhouse effect. And the funding approval for Dr. Kirkby’s path-breaking experiment — seemingly a sure thing when he first announced his proposal– was put on ice. –Lawrence Solomon, National Post, 23 Feb 2007

gst H Bjarnason, 26.8.2011 kl. 06:08

14 Smmynd: gst H Bjarnason

a kemur mr sfellt vart hve umrur um vsindi vera oft lgu plan. Kannski er a vegna ess a stundum eru skilin milli vsinda og trarbraga ljs, trlegt s.

g tti satt a segja von a flestir fgnuu svona rannsknum og vileitni manna til a skilja nttruna betur. Vi vitum j, a hkkun lofthita sustu 150 rin ea svo, .e. fr rinu 1860 egar svokllu Litla sld var enn trandi, er um 0,7 til 0,8 grur, me vissu sem nemur um 0,2 grum. (0,72C +/-0,2C). Flestir skynsamir menn ykjast vita a essi hlnun er a hluta til af vldum nttrulegra breytinga og a hluta til af vldum aukins magns koltvsrings loftinu.

Sjlfur hef g oft lst v yfir a mn skoun s a hrif nttrunnar su um a bil "helmingur", en ori "helmingur" geti tkna eitthva bilinu 20%-80%.

Auvita hltur a vera mjg mikilvgt fyrir allt mannkyn a ekkja hve str ttur nttrunnar er, og hve mikil hrif koltvsrings er hitastig. etta eru tvr grundavallarspurningar sem enginn kann tvrtt rkstutt svar vi, en skipta meginmli.

Segjum a me alvru rannsknum og tilraunum, eins og CLOUD CERN, komi ljs a hrif nttrunnar su ltil og hrif tvfldunar koltvsrings su mikil, er auvita full sta til a hafa hyggjur.

en...

Komi aftur mti ljs a ttur nttrunnar hkkun hitastigs sastliinna 150 ra s verulegur, jafnvel randi, hltur a a vera mikill lttir fyrir allt mannkyn, ekki sst sem lst hafa miklum hyggjum af framtinni. yri full sta til a fagna um allan heim og sl upp veislu.

-

Frdmar vsindum eru til skammar. Sannir vsindamenn eiga a vera leitandi a sannleikanum og eir eiga eli snu a vera efasemdarmenn, v eir sem tra einhverju htta a leita.


g minni svo a, eins og fram kemur pistlinum, er umrdd grein aeins fangaskrsla vegna einnar kveinnar tilraunar. Vonandi ber mannkyn gfu til a halda fram leitinni a sannleikanum, me rannsknum og tilraunum, og umfram allt n fordma.

gst H Bjarnason, 26.8.2011 kl. 06:18

15 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

gst, hefur of miklar vntingar til essarar skrslu og leggur of miki upp r mikilvgi hennar. segir t.d. eftirfarandi:

"Segjum a me alvru rannsknum og tilraunum, eins og CLOUD CERN, komi ljs a hrif nttrunnar su ltil og hrif tvfldunar koltvsrings su mikil"

a eru fullt af alvru rannsknum sem benda til ess a hrif koltvsrings hitastig geti veri nokkur. En me orum num hefur kvei a r vsindarannsknir sem ekki eru r a skapi, su ekki alvru - hva er a anna en fordmar r gst (held a maur eigi ekki a kasta steinum r glerhsi)...

frslu loftslag.is kemur m.a. eftirfarandi fram - sj Jafnvgissvrun loftslags:

"ll lkn og ggn, benda til lgmarks hkkun hitastigs um 2C vi tvfldun CO2 andrmsloftinu, ar sem lklegasta talan er um 3C og mguleiki allt a 4,5C hkkun (jafnvel meiri)."

Mr finnst lka merkileg essi rksemdarfrsla n um jafnvgissvrun loftslag varandi essa fangaskrslu sem hefur teki til umru hr. ert binn a segja sjlfur a essi pistill hafi ekkert me hnatthlnun a gera...misskildi g a kannski eitthva hj r gst..?

En allavega, fordmar vsindum eru til skammar, lka afneitun kvenum ggnum sem ekki passa vi skoun flks...gott fyrir ig a hafa a lka huga gst.

Mbk.
Sveinn Atli Gunnarsson

Sveinn Atli Gunnarsson, 26.8.2011 kl. 08:57

16 identicon

snertir arna mjg vikvman flt, gst:

"Kannski er a vegna ess a stundum eru skilin milli vsinda og trarbraga ljs, trlegt s."

g held a a s umdeilt a skilningur skjafari er strsta ekkta breytan loftslagsfrunum, og v hljta essar niurstur a bta upp etta skilningsleysi.

a er v murlegt a sj grein RealClimate me titlinum "...surprisingly interesting". Og san tlistun v hva vantar essar niurstur til a breyta einhverju loftslagfrunum. Ea m..o. er gert lti r essum rannsknum smekklegan htt.

a er v engu lkara en a s bi a sna vsindunum koll loftslagfrunum -- au snast ekki um a tskra hrifavalda loftslags, heldur leit a snnun hrifum koltvsrings. Allt anna er aukaatrii -- og niursturnar eru fyrifram vitaar, rtt eins og trarbrgum.

Finnur Bragason (IP-tala skr) 26.8.2011 kl. 12:45

17 Smmynd: Vilhjlmur Eyrsson

Tek heilshugar undir sustu athugasemd gstar, en vil bta v vi a ef svo lklega fri a loftslag hlni til lengri tma ekki a ttast slka endurhlnun heldur beinlnis a fagna v ef jklar vera aftur svipair og t.d. dgum Rmverja og eyimerkur veri aftur jafn grnar og . ttur mannsins er vafalaust einver, tt ltill s, en nttran er einfaldlega miklu, miklu strri og flknari en grurhsamenn virast geta skili.

Vilhjlmur Eyrsson, 26.8.2011 kl. 16:38

18 Smmynd: Sveinn Atli Gunnarsson

Mr snist essi frsla, samt athugasemdum vera farnar a snast um loftslag og hnatthlnun, svo ekki s nokku essari fangaskrslu sem styur lyktanir ar um. En hvers vegna ttu hugsanleg hrif geimgeisla skjafar a draga r eim hrifum sem koldox hefur hitastig, eins og fjldamargar (sundir) mlinga gerar me vsindalegum aferum styja..? g s a ekki alveg virka mnum huga, enda eins og hefur komi fram ekkert essari skrslu sem styur fullyringar ar um... heldur ekki um meinta hnattklnun.

Meira lesefni:

ConCERN Trolling on Cosmic Rays, Clouds, and Climate Change

ar stendur m.a. eftirfarandi:

How Do We Know That Cosmic Rays Aren’t Driving Significant Climatic Change?

[...]

...we can examine the claims made by Svensmark, Shaviv, and others who proclaim GCRs drive climate and see whether or not they hold up. They don’t:

We can look at the paleoclimatic record during periods of significant changes in GCR activity, and there is no corresponding change in climate, e.g. the Laschamp excursion ~40kya (Muscheler 2005).

We can examine the change in GCRs in response to solar variability over recent decades or the course of a solar cycle, and find there is no or little corresponding change in climate (Lockwood 2007, Lockwood 2008, Kulmala 2010).

We can look at alleged correlations between GCRs and climate in the geologic past due to our sun passing through galactic spiral arms, and find that these “correlations” were based on an unrealistic, overly-simplified model of spiral structure and are not valid (Overholt 2009). Standard climatic processes (like CO2) more parsimoniously explained the climatic changes even before taking the flawed spiral model into account (Rahmstorf 2004).

We can examine the specific mechanisms by which Svensmark and others have claimed GCRs influence climate via cloud behavior and show that alleged correlations between GCRs and clouds were incorrectly calculated or insufficiently large, proposed mechanisms (e.g. Forbush decreases) are too short lived, too small in magnitude, or otherwise incapable of altering cloud behavior on a large enough scale to drive significant climatic change (Sloan 2008, Erlykin 2009, Erlykin 2009a, Pierce 2009, Calogovic 2010, Snow-Kropla 2011, Erlykin 2011).

Basically, what’s actually been demonstrated by Kirkby, et al. isn’t at odds with the IPCC. What is at odds with the IPCC hasn’t been demonstrated by Kirkby, et al. And the claims by Svensmark, Shaviv, and other ‘GCRs drive climate’ proponents have been debunked at pretty much every step of the way. GCRs may have some influence on cloud behavior, but they’re not responsible for significant climatic changes now or in the geologic past.

Eins og g sagi fyrr (og gst hefur teki undir), a er ekki nokku essari skrslu sem styur a a geimgeislar hafi haft hrif hnatthlnun sem ori hefur sustu ratugum...hva sem lur fullyringum um anna.

a er heiarlegt a mnu mati a reyna a draga einhverjar lyktanir af essari skrslu sem ekki eru teknar fyrir skrslunni, ea eins og Jasper Kirkby (einn hfnda skrslunnar) segir sjlfur "[The paper] actually says nothing about a possible cosmic-ray effect on clouds and climate" (sj ConCERN Trolling on Cosmic Rays, Clouds, and Climate Change). En ef menn vilja ba til lyktanir til a styja ml sitt, sem ekki er hgt a lesa r skrslum, minnir a mest trarbrg, svona af v a a var nefnt til sgunnar af einhverjum hr...sj t.d. eftirfarandi - Mtan um trarbrg loftslagsvsindum

Mbk.
Sveinn Atli Gunnarsson

Sveinn Atli Gunnarsson, 26.8.2011 kl. 18:54

19 Smmynd: Hskuldur Bi Jnsson

g vil taka undir or Sveins hr fyrir ofan og benda eim sem vilja kalla sig efasemdarmenn a lta allt efasemdaraugum - ekki bara a sem hentar mlatilbnai gegn kenningunni um hnattrna hlnun af mannavldum.

Hskuldur Bi Jnsson, 26.8.2011 kl. 20:25

20 Smmynd: gst H Bjarnason

Ef einhver kann a lesa Norsku:

Forskning.no

Logo

Kosmisk strling ker dannelsen av sm partikler i atmosfren betydelig, viser de frste resultatene fra eksperimentet CLOUD. Det styrker ideen om at strlingen pvirker skyer og klima.

Vann kan kondensere p slike sm partikler, kalt aerosoler, dersom de vokser seg store nok.

Slik kan den kosmiske strlingen bidra til skydannelse og pvirke klimaet. En reduksjon i den kosmiske strlingen vil muligens gi et varmere klima p grunn av frre skyer.

S langt har forskningen p dette feltet vrt kontroversiell.

De nye resultatene er spass sensitive for prestisjetunge CERN at generaldirektr Rolf-Dieter Heuer iflge en tysk avis har bedt forskerne om la vre tolke sine egne resultater.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature i dag.

- Jeg har bedt kollegaene om legge fram resultatene klart, men ikke tolke dem. Da beveger man seg raskt inn i den sterkt politiske arenaen for diskusjon om klimaendringer. Man m vre klar over at kosmisk strling bare er n av mange parametere.

Det skal Heuer ha sagt til Welt Online 15. juli.

Ogs pressemeldingen fra Nature sparer p informasjonen om den delen av studien som gr p kosmisk strling og den mulige pvirkningen p skydekket.

Ikke overrasket

- Det er jeg ikke noe overrasket over, kommenterer Henrik Svensmark ved det danske romforskningsinstituttet DTU Space.

Sammen med kollega Eigil Friis-Christensen var han tidlig ute (i 1997) med en hypotese om at variasjoner i skydekket kan knyttes til variasjoner i den kosmiske strlingen som treffer jorda.

- De er veldig forsiktige med hva de sier. Alt om klima er veldig flsomt. Det er s mye politikk i det, fortsetter Svensmark.

I sentrum av akkurat denne diskusjonen str sprsmlet om hvor stor innvirkning solvariasjon har p klimaet vrt.

FNs klimapanel baserer seg nemlig p klimamodeller som tar hyde for en viss variasjon i energiutstrlingen fra sola. Danskenes hypotese sier at det er en annen type solvariasjon som pvirker klimaet vrt mye mer, via den kosmiske strlingen.

Solvinden og solas magnetfelt beskytter oss nemlig mot slik strling. Styrken p solas magnetfelt varierer, og dermed varierer ogs mengden kosmisk strling som treffer jordas atmosfre.

Slik kan variasjoner i solas magnetfelt indirekte pvirke skyene i atmosfren, ved slippe gjennom eller stenge ute de kosmiske strlene.

MEIRA: http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296200

gst H Bjarnason, 27.8.2011 kl. 07:22

21 Smmynd: gst H Bjarnason

Sjlfsagt ekkja margir til Forbes og vita a mark er teki v sem ar birtist.

ar er grein sem nefnist: Did CLOUD Just Rain on the Global Warming Parade?

Sj: http://www.forbes.com/sites/warrenmeyer/2011/08/25/did-cloud-just-rain-on-the-global-warming-parade/

Greinin er tveim sum og vel skrifu a mnu mati.

Greinin byrjar svona:

"One of the hot topics, so to speak, in the global warming debate is allocatingresponsibilityfor 20th century warming between natural and man-made effects. This is harder than one might imagine — after all, no one’s thermometer has two readings, one for “natural” and one for “man-made.” This week, from CERN in Geneva, comes an important new study in this debate...."

og endar essu:

"...But for now, I am going to forget about the climate debate for a moment and just experience the joy that comes from finding out something new and surprising about how the world works. Here’s to unknown men who come up with crazy, counter-intuitivenotions at the faculty lunch table … and turn out to be right".

gst H Bjarnason, 27.8.2011 kl. 08:00

22 Smmynd: gst H Bjarnason

Hj CERN starfa alvru vsindamenn sem stunda alvru vsindi. eir spara auvita stru orin og eru gtnir oravali. a mttu msir arir taka sr til fyrirmyndar.

vefsu CERN er gt lesning sem fjallar stuttu mli um tilgang tilraunarinnar. etta er frttatilkynning tilefni greinarinnar Nature.

ar stendur m.a:

"...This result leaves open the possibility that cosmic rays could also influence climate. However, it is premature to conclude that cosmic rays have a significant influence on climate until the additional nucleating vapours have been identified, their ion enhancement measured, and the ultimate effects on clouds have been confirmed".

arna er ekki tiloka, nema sur s, a geimgeislar geti haft "significant influence on climate" ef frekari rannsknir leii kvein atrii ljs.

http://press.web.cern.ch/press/PressReleases/Releases2011/downloads/CLOUD_SI_press-briefing_29JUL11.pdf

Vi skulum v anda me nefinu og ba rlegir eftir niurstum frekari rannskna, en ekki fara r lmingunum alveg strax. Hver veit nema heimbyggin eigi eftir a ktast gurliga ef vinurinn mikli reynist minni en tali var

DNFTT

gst H Bjarnason, 27.8.2011 kl. 08:21

23 Smmynd: gst H Bjarnason

Sj grein Ingeniren/Forskning 24 gst 2011:

http://ing.dk/artikel/121410-svensmarks-klimateori-faar-rygstoed-fra-cern

Svensmarks klimateori fr rygstd fra Cern

Kosmisk strling ger dannelsen af aerosoler i atmosfren, viser lnge ventet forskning. Resultaterne bekrfter dele af Henrik Svensmarks teori om, at kosmisk strling har indvirkning p Jordens klima, men er dog ikke det endelige bevis p hele teorien.

Af Jens Ramskov, onsdag 24. aug 2011 kl. 19:00

De frste og lnge ventede resultater fra et mangerigt projekt ved Cern giver sttte til professor Henrik Svensmarks klimateori om, at kosmisk strling kan pvirke dannelsen af aerosoler i atmosfren – og dermed muligvis ogs klimaet p Jorden.

Eksperimentet kan dog ikke tages som et endeligt bevis for Henrik Svensmarks teori.

Eksperimentet har nemlig ikke har pvist, at de aerosoler, der dannes under pvirkning af den kosmiske strling, vil vokse sig store nok til at fungere som kondensationskerner for skyer – eller for den sags skyld, at der er en sammenhng mellem antallet af kondensationskerner og strrelsen af skydkket.

Resultaterne fra Cern, som offentliggres i denne uge i Nature, kan derimod tages som en bekrftelse p de eksperimenter, som Henrik Svensmarks forskningsgruppe har udfrt med en accelerator ved Aarhus Universitet og som blev offentliggjort i Geophysical Research Letters i maj 2011.

I dette eksperiment viste forskere fra DTU og Aarhus Universitet, at de kunne ge antallet af aerosoler ved at sende elektroner med en energi p 580 MeV ind i beholder p 50 liter, indeholdende luft med sm mngder af svovldioxid og ozon. Tidligere eksperimenter har vist, at noget lignende sker, nr luften udsttes for gammastrling.

Antagelsen er, at det samme vil ske i den rigtige atmosfre, nr den rammes af kosmisk strling, og byger af elektriske ladede partikler udsendes.

Pioner fra Cerns acceleratorer
Ved Cloud-eksperimentet (Cosmics Leaving Outdoor Droplets) bestrles luft i et kammer med et rumfang p 26 kubikmeter med ladede pioner.

Cern-forskeren Jasper Kirkby er talsmand for projektet. I en pressemeddelelse skriver han:

Vi har vist, at kosmisk strling i vsentlig grad kan ge antallet af aerosoler, der dannes i den midterste del af troposfren (den nederste del af atomsfren, red.) og hjere oppe. Disse aerosoler kan siden vokse og blive til kondensationskerner for skyer.

Eksperimenterne har vist, at i en hjde over et par kilometer over jorden danner svovlsyre og vanddamp let aerosoler, og kosmisk strling ger antallet med ti gange eller mere. I lavere hjder er tilstedevrelsen af ammoniak ogs pkrvet for at stabilisere processen.

Forsgene har ogs noget overraskende vist, at andre dampe ud over svovlsyre, vanddamp og ammoniak er pkrvet for dannelsen af aerosoler i lave hjder. Det er noget, som forskerne nu er i gang med at undersge nrmere.

Der er stadig et missing link
Det er dog endnu ikke pvist om aerosolerne, som har strrelse p nogle f nanometer, vil vokse sig store nok til at kunne fungere som kondensationskerner for skydannelse. Strrelsen af kondensationskerner er omkring 100 nanometer

”Det er stadig et bent sprgsml”, skriver forskergruppen som en af de afsluttende stninger i deres artikel.

Seniorforsker Jens Olaf Pepke Pedersen fra DTU Space vurderer dog, at Cern-forskerne med det store kammer, de rder over, vil have gode muligheder for at studere dette i den kommende tid.

Han fortller, at DTU Space selv vre interesseret i at undersge, hvordan aerosoler vokser.

DTU Space rder over et kammer med en strrelse p otte kubikmeter. Det er for tiden skilt ad, men efter flytningen af DTU Space fra Rockfeller-bygningen p sterbro i Kbenhavn til DTU’s campus i Lyngby til april 2012 vil kammeret blive samlet igen.

Jeg forventer, at vi vil vre i stand til at flge aerosoler vokse i strrelse op til ca. 50 nm - ikke s langt fra strrelsen af kondensationskerner, siger Jens Olaf Pepke Pedersen.

Hvis Cern eller DTU Space ser, at aerosolerne udvikler sig til egentlige kondensationskerner, er det det dog ingen garanti for, at kritikken af Henrik Svensmarks klimateori vil ophre, for flere forskere anfrer, at der er rigeligt med kondensationskerner i atmosfren, og den kosmiske strlings effekt derfor er ligegyldig.

Henrik Svensmark har dog i en videnskabelig artikel beskrevet, at han har fundet belg for dette efter at have lavet en sammenligning mellem vandindholdet i skyer og kortvarige soludbrud rammer Jordens atmosfre – de skaldte Forbush-hndelser, som er opkaldt efter den amerikanske fysiker Scott Forbush. Analysen er dog ikke accepteret af alle forskere.

Udover at bekrfte de forskningsresultater, som DTU Space har opnet, viser Cloud-eksperimentet, at over et par kilometers hjde i atmosfren kan svovlsyre og vanddamp let danne aerosoler, og at kosmisk strling mindst tidobler hastigheden hvormed de dannes.

Hrd konkurrence

Henrik Svensmark og DTU Space var for mere end ti r siden med til at foresl Cloud-eksperimentet.

Svensmark ragede siden uklar med Jasper Kirkby, som leder Cloud-eksperimentet, og DTU Space trak sig for nogle r siden helt ud af Cloud.

Til trods for den forskningsmssige konkurrence mellem de gamle samarbejdspartnere er det dog overraskende, at Jasper Kirkby og de vrige Cloud-forskere fra i alt 17 institutioner i otte lande kun referer til Henrik Svensmark en enkelt gang i deres videnskabelige artikel. Det sker i form af en henvisning til en artikel, som Henrik Svensmark skrev med Eigil Friis-Christensen i 1997.

Det undrer ogs Jens Olaf Pepke Pedersen.

Jeg havde forventet, at en artikel fra Cern vil leve op til de etiske retningslinjer for publikation af videnskabelig forskning, siger han.

Omdiskuteret artikel

Artiklen har vret lnge ventet. P baggrund af et interview med Cerns generaldirektr Rolf-Dieter Heuer i Welt Online for en mned siden har det vret diskuteret p diverse websites, om Cern ville lgge bnd p forskerne.

Jeg har bedt kollegaerne om at prsentere resultaterne klart, men ikke at fortolke dem. Det ville straks blive inddraget i den strkt politiske klimadebat. Det skal vre klart, at kosmisk strling kun er en af mange parametre, sagde Rolf-Dieter Heuer til Welt Online.

Det fik videnskabsjournalisten Nigel Calder, der i populr form har beskrevet Svensmarks teori i flere bger, til ironisk at bemrke, at s burde Cern ogs skrive om LHC-forsgene, at ’Higgsbosonen kun er en af mulige partikler i Universet, s undlad venligst at tage indikationer alvorligt’.

Det vides ikke, hvilke overvejelser Nature har gjort om artiklen, men det kan konstateres, at den har haft en usdvanlig lang gennemlbstid. Den blev indsendt allerede i september 2010 og blev frst accepteret i sin endelige form i juni 2011. Det er meget f Nature-artikler, der har s lang gennemlbstid. Hovedparten bliver publiceret fire-fem mneder efter indsendelse.

Umrur hr:
http://ing.dk/artikel/121410-svensmarks-klimateori-faar-rygstoed-fra-cern

gst H Bjarnason, 15.11.2011 kl. 10:24

24 Smmynd: gst H Bjarnason

Albert Albertsson verkfringur benti mr greinina Svensmarks klimateori fr rygstd fra Cern sem g birti hr fyrir ofan.

gst H Bjarnason, 15.11.2011 kl. 10:27

Bta vi athugasemd

Ekki er lengur hgt a skrifa athugasemdir vi frsluna, ar sem tmamrk athugasemdir eru liin.

Höfundur

Ágúst H Bjarnason
Ágúst H Bjarnason

Verkfr. hjá Verkís.
agbjarn-hjá-gmail.com

Audiatur et altera pars

Aðeins málefnalegar athugasemdir, sem eiga ótvíætt við efni viðkomandi pistils, og skrifaðar án skætings og neikvæðni í garð annarra, og að jafnaði undir fullu nafni, verða birtar. 

Um bloggi

Ginnungagap

mislegt

Loftslag

Click to get your own widget

Teljari

free counters

lver

http://metalprices.com/PubCharts/PublicCharts.aspx?metal=al&type=L&weight=t&days=12&size=M&bg=&cs=1011&cid=0

Slin dag:

(Smella mynd)

.

Vinnan mn:

Oluveri dag:

Heimsknir

Flettingar

  • dag (25.2.): 21
  • Sl. slarhring: 29
  • Sl. viku: 169
  • Fr upphafi: 740620

Anna

  • Innlit dag: 16
  • Innlit sl. viku: 108
  • Gestir dag: 16
  • IP-tlur dag: 15

Uppfrt 3 mn. fresti.
Skringar

Feb. 2021
S M M F F L
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28            

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband